Københavns kulturelle opprustning

En times flytur og vi er i Nordens eneste storby der de kulturelle og arkitektoniske ambisjoner er store.

Danskene er med! Ikke bare i EU, men også i verdens kulturelle bevissthet. I Danmark fins gamle museer og arkitektoniske mesterverk som hører til Europas viktige kulturskatter. Det er nok å minne om nyklassissmens høydepunkter fra første halvdel av 1800-tallet: Bindelsbøls museum for Thorvaldsen pluss C. F. Hansens verdige Tinghus og den nå praktfullt restaurerte Vor Frues kirke, ikke langt fra Strøget.

På slutten av 1800-tallet ble de viktigste kulturelle institusjonene i København reist. Mange av disse har nå blitt sterkt rustet opp. Danskene vet at det er nødvendig å investere i sin kulturelle kapital og at de fortsatt må produsere byggverk av ypperste internasjonale klasse om nasjonen også i fremtiden skal bli regnet som en viktig medspiller i det internasjonale fellesskap.

I løpet av 1990-tallet ble det gjennomført en serie store arkitektkonkurranser, og i de fleste tilfeller har det resultert i byggverk av meget godt merke. Nasjonalmuseet gjennomgikk en langvarig ombygging og åpnet i 1992 med nye utstillingsarealer og en høyloftet inngangshall. Arken, det nye museet for moderne kunst, og Glyptotekets tilbygg var klare da København var europeisk kulturhovedstad i 1996, og etterpå har mer kommet til: Tilbyggene til Statens museum for kunst og Det kongelige bibliotek i henholdsvis 1998 og 1999 og så det nye Dansk Design museum i fjor.

Det blir seks store satsinger i løpet av syv år! Og det skulle vært to til. Konkurransen om Det kongelige teater ble som kjent vunnet av Sverre Fehn i 1996, men druknet i den offentlige debatt. Henning Larsens seirende konkurranseutkast for nytt konserthus ved siden av Det kongelige bibliotek ser det heller ikke ut til å bli noe av. Til tross for disse to forlisene kan man vi ikke annet enn å misunne danskene for deres vilje til å prioritere kulturfeltet. Mens denne storstilte danske innsatsen fant sted, fortalte Jagland det norske folk at ny opera i Oslo måtte vente til vi hadde skaffet oss flere sykehussenger.

Nasjonalmuseet er Danmarks kulturhistoriske hovedmuseum med en utrolig vidtfavnede samling av gjenstander fra Danmark og fjerntliggende sivilasjoner. Et utvalg av disse kan man se i elegante montre i utstillingssaler som dekker hele 10 000 kvadratmeter. Museet holder til i Prinsens Palais, arveprinsens slott fra 1744. De to største kunstmuseene er i bygninger som ble reist på slutten av 1800-tallet. Disse har nå begge to fått viktige tilbygg.

Dersom man går nordover fra Kongens Nytorv og krysser gjennom Rosenborgs praktfulle hagenalegg, kommer man til Statens museum for kunst. Det ligger ved vollene som omga byen frem til midten av 1800-tallet. Vilhelm Dahlrups nyrenessansebygning fra 1896 er langstrakt og i to etasjer. En ny fløy ligger parallelt med den gamle, men på baksiden. Nytt og gammelt er holdt fra hverandre og forbundet med glasstak og gangbroer. Løsningen er klar og generøs. Kontakten med parken er fin, men det har blitt forholdsvis mye sirkulasjonsplass og bare to nye etasjer til å vise kunst.

Glyptoteket ligger ut mot H. C. Andersens bulevard og rett bak Tivoli. Det ble gitt av bryggeren Carl Jacobsen (han med Carlsberg) og bygd ut i to etapper. Den første ble tegnet av Vilhelm Dahlerup, samme arkitekt som tegnet Statens museum for kunst. Glyptoteket er et fantastisk sted. Skulptursamlingene er i overdådig utsmykkede rom og palmene under den store glasskuppelen gir assosiasjoner til mer sydlige breddegrader. I et av gårdsrommene har den kjente danske arkitekten Henning Larsen innredet noen saler for franske impresjonister. Det har skjedd ved at et eget «hus» med skrånende vegger er satt inn i et gammelt gårdsrom. Spalten mellom nytt og gammelt er benyttet til å slippe inn dagslys og gi rom for en trapp som snor seg oppover. Det er meget elegant gjort. Et glimrende museum (med en bunnsolid økonomi) har fått et tilbygg som er av ypperste internasjonale klasse.

Det nyeste store kulturbygget i København er «Den sorte diamant», tilbygget til Det kongelige bibliotek. Det ligger på Slottsholmen, rett bak Christiansborg.Tilbygget er en stor, rektangulær bygning med skjeve sider. På midten er fasadens svarte plater erstattet av glass. Innenfor er bygningens volum delt i to av et atrium med bølgende balkongbrystninger, og i dette store rommet tar rullende fortau den besøkende oppover i etasjene og inn i den eldre bygningen. Den sorte diamant er en frittliggende skulptur som er godt synlig ved havnekanten. Den er moteriktig i sin skjevhet, men likevel befriende godt gjennomført og vel verdt et besøk.

Kan man si det samme om Arken, den nye museet for moderne kunst? Det ligger i Ishøi ved Køge bukt sør for København og er vanskellig tilgjengelig (tog pluss buss). Bygningen er oppsiktvekkende nok, men dens skipsmetaforer med stikkende former og røffe overflater overbeviser ikke. Dra heller nordover til Humlebæk og besøk Louisiana, bygd ut i etapper siden midten av 1950-tallet. Det er vanskelig, noe sted i verden, å finne et mer vellykket kunstsenter enn Louisiana der landskapsbehandling, følsom arkitektur og ypperlige kunstverk klinker sammen. Nå har de planer om en ny fløy for arkitektur og design.

I løpet av det siste tiåret har nivåforskjellen på kulturinstitusjonene i København og Oslo økt dramatisk. Det skal bli godt å få opera i Bjørvika og et stort nasjonalt kunstmuseum på Tullinløkka og nabokvartalet, men det skal mye mer til om vi skal henge med i den kulturelle opprustning som skjer i Europa nå. Forblir vi utenfor EU må vi investere intenst om vi ikke skal forbli på et mentalt sidespor.

Publisert i Dagens Næringsliv 2000