Dagbladets journalist Mikael Godø har skrevet to innlegg (28.
og 30. mai) om Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen. Når man leser dem i sammenheng,
blir man slått av hvor glidende han er sin argumentasjon. Først foreslår han: ”Bygg
en gigantisk trapp på hjørnet som vender mot sjøen (…) et fuglefjell for
mennesker!”
Her kommer han med et faktisk endringsforslag som det er
umulig å ta på alvor. Blant annet fordi det kommer så altfor sent. Museumsprosjektet
er vedtatt og gravingen har startet. Enda vanskeligere blir det å forholde seg
til Godø når han mener at man ikke trenger ”følge tegningene slavisk.” To dager
senere skriver han ”Festningen vil bli bygget. Dere har vunnet” og forklarer at
hans tekst egentlig var et sukk. Han mente ikke å komme med noe reelle forslag,
han ville bare si fra at dette blir ille.
Stortinget er en skandale. I alle fall hvis man skal følge
Godøs logikk. Det er en festning som ikke åpner seg mot omverdenen. Den ligger
på en enda mer eksklusiv tomt enn Nasjonalmuseet, og bygningen tilbyr ikke de
forbipasserende en gang ”uteserveringer og små butikker i én etasje.” Hvor er
stortingets sjerøsitet?
Kan det noen gang bli nok kaffebarer? National Gallery i
London og Opera Garnier i Paris er heller ikke omgitt av serveringssteder og butikker.
Lider turistene og lokalbefolkningen av den grunn? Også i Oslo får de viktige fellesbyggene
fremstå som tydelige offentlige monumenter: Rådhuset, Nationaltheatret,
universitetsbygningene – og Operaen – ikke omgitt av butikker. Og slik blir
byen rikere, ikke fattigere. Som på Aker Brygge fins det nok av butikker like
ved.
Godø burde bekymre seg for Bar Code. Dette er
hverdagsarkitektur, kontorer og boliger. Dette er stoffet til byens alminnelige
bebyggelse. Her bør vi kreve butikker i første etasje. Men vi skal ikke gjøre
alt til samme grauten. Europas historiske byer er en blanding av de butikkenes livlighet
og felleskapsbygninger som får lov til å ha en tydelig funksjon. For Godø blir
dette bare blindt å forsette tradisjonen, ikke å ville lære. Nå vet vi
tydeligvis at det er best med kommers overalt.
Ikke alle er enige med Godø. I Klassekampen 2. februar i fjor uttalte
Marianne Skjulhaug, instituttleder ved Institutt for urbanisme og landskap ved
Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo: ”Noen ganger kan det være fint å gå
langs en lukket vegg. Og så kan det også være fint å ikke alltid bli utsatt for
kommersielle impulser.” – Kanskje er det instituttlederen og ikke journalisten
som har rett?
Publisert i Dagbladet 20 mai 2014