2003-09-03
Statsråd, mine damer og herrer.
Alt går så fort. Årene raser av gårde. Vi som var med sommeren 93 da Norsk Form og Arkitekturmuseet flyttet inn her i Kongens gate, husker forventningene fra den gang – og for oss er dette ikke lenge siden. – Men ti år har altså gått.
Tidens akselrerende hastighet fikk man klart illustrert da Oslo, for et par år siden, fylte tusen år – bare 50 år etter at byen hadde markert sitt 900 årsjubileum. Det er ved slike anledninger har skjønner at det går fortere og fortere.
Norsk Form har nå gått til den motsatte ytterlighet: to tiårsmarkeringer i løpet av 9 måneder! Det er som tiden fryses, man holde fast på jubileet og nyter stunden. Og det er ikke så dumt for det er ikke så sikkert at vi alle får være med på 20 årsfeiringen.
Dessuten: Det er grunn til å feire. Ingen andre kulturinstitusjoner har i løpet av så kort tid klart å etablere seg i mediebildet og blitt en del av den offentlige bevissthet. Ingen annen kulturinstitusjon har vel heller fra myndighetenes side blitt sett på med slik velvilje og gitt så gode vekstvilkår. Velvilje forplikter og Norsk Form har tatt godt vare på sine muligheter.
I løpet av den korte tiden som har gått, har også Norsk Form fått sin historie og blitt gitt en pregning av markante personer. De to som skal hedres i dag, er selve portalfigurene som rammer inn inngangen til institusjonens første periode.
Åse Kleveland og Peter Butenschøn har hatt ulike og utfyllende roller. Den ene var ministeren med den store tanken og handlekraft og som frontet prosjektet og fikk aksept i regjering og Storting. Og siden sørget for vekstmuligheter til det nyfødte barnet.
Den andre var den notatskrivende rådgiveren som ble direktør, idégiver, medieprofil og institusjonens fremste aktivum.
Både Åse Kleveland og Peter Butenschøn har hatt utrolig allsidige karrierer. De var kjente personer før de kom til Norsk Form. Begge to er samfunnslemmer som hadde bygget opp omfattende kontaktnett og erfart hvordan Norge funker. Derfor er de svært anvendelige og det er typisk at de nå begge leder viktige institusjoner på felt som de ikke har jobbet på tidligere.
La meg også nevne et annet fellestrekk: begge er svært verbale. De hører med blant Norges fremste talere. De som tror at bildene har tatt over, skal merke seg at mye av gjennomslagskraften til Åse og Peter skyldes deres evne til å kunne overbevise med ord.
Da Åse Kleveland sluttet som kulturminister, var det dem som trodde at det også var over for med Norsk Form. Var ikke dette prosjektet for tett identifisert med en enkelt ministeren? Nei da. Norsk Form var trygt forankret i det departementale byråkrati og hadde en positiv aura som kommende ministere også ville ha en del av. Og nå ser vi at Norsk Form klarer seg godt også uten Peter. Med Brit Fougner som ny og samtidig erfaren direktør og en stor stab av kunnskapsrike medarbeidere tar Norsk Form fatt på Stage two.
For det er et hamskifte som skjer. En flytting som innebærer en omstilling til nye muligheter og plenty med problemer. Og et nytt samboerskap Og kanskje en fornyet identitet.
- To make a difference, sier man på engelsk. Det skal gjerne syns at vi har vært her. Åse Kleveland og Peter Butenschøn er to slike personer som har satt spor etter seg. Og det tydeligste spor i deres yrkeskarrierer er uten tvil fremveksten av Norsk Form .
Norsk Form står ved en terskel, ved inngangen til en ny fase i institusjonens liv. Nettopp da er det grunn til å være seg sin historie bevisst og hylle sine helter. Men hvordan skal man hedre et slikt superpar? Det vet ikke dere, og det vet ikke jeg. Men snart skal det skje.
Statsråd, mine damer og herrer.
Alt går så fort. Årene raser av gårde. Vi som var med sommeren 93 da Norsk Form og Arkitekturmuseet flyttet inn her i Kongens gate, husker forventningene fra den gang – og for oss er dette ikke lenge siden. – Men ti år har altså gått.
Tidens akselrerende hastighet fikk man klart illustrert da Oslo, for et par år siden, fylte tusen år – bare 50 år etter at byen hadde markert sitt 900 årsjubileum. Det er ved slike anledninger har skjønner at det går fortere og fortere.
Norsk Form har nå gått til den motsatte ytterlighet: to tiårsmarkeringer i løpet av 9 måneder! Det er som tiden fryses, man holde fast på jubileet og nyter stunden. Og det er ikke så dumt for det er ikke så sikkert at vi alle får være med på 20 årsfeiringen.
Dessuten: Det er grunn til å feire. Ingen andre kulturinstitusjoner har i løpet av så kort tid klart å etablere seg i mediebildet og blitt en del av den offentlige bevissthet. Ingen annen kulturinstitusjon har vel heller fra myndighetenes side blitt sett på med slik velvilje og gitt så gode vekstvilkår. Velvilje forplikter og Norsk Form har tatt godt vare på sine muligheter.
I løpet av den korte tiden som har gått, har også Norsk Form fått sin historie og blitt gitt en pregning av markante personer. De to som skal hedres i dag, er selve portalfigurene som rammer inn inngangen til institusjonens første periode.
Åse Kleveland og Peter Butenschøn har hatt ulike og utfyllende roller. Den ene var ministeren med den store tanken og handlekraft og som frontet prosjektet og fikk aksept i regjering og Storting. Og siden sørget for vekstmuligheter til det nyfødte barnet.
Den andre var den notatskrivende rådgiveren som ble direktør, idégiver, medieprofil og institusjonens fremste aktivum.
Både Åse Kleveland og Peter Butenschøn har hatt utrolig allsidige karrierer. De var kjente personer før de kom til Norsk Form. Begge to er samfunnslemmer som hadde bygget opp omfattende kontaktnett og erfart hvordan Norge funker. Derfor er de svært anvendelige og det er typisk at de nå begge leder viktige institusjoner på felt som de ikke har jobbet på tidligere.
La meg også nevne et annet fellestrekk: begge er svært verbale. De hører med blant Norges fremste talere. De som tror at bildene har tatt over, skal merke seg at mye av gjennomslagskraften til Åse og Peter skyldes deres evne til å kunne overbevise med ord.
Da Åse Kleveland sluttet som kulturminister, var det dem som trodde at det også var over for med Norsk Form. Var ikke dette prosjektet for tett identifisert med en enkelt ministeren? Nei da. Norsk Form var trygt forankret i det departementale byråkrati og hadde en positiv aura som kommende ministere også ville ha en del av. Og nå ser vi at Norsk Form klarer seg godt også uten Peter. Med Brit Fougner som ny og samtidig erfaren direktør og en stor stab av kunnskapsrike medarbeidere tar Norsk Form fatt på Stage two.
For det er et hamskifte som skjer. En flytting som innebærer en omstilling til nye muligheter og plenty med problemer. Og et nytt samboerskap Og kanskje en fornyet identitet.
- To make a difference, sier man på engelsk. Det skal gjerne syns at vi har vært her. Åse Kleveland og Peter Butenschøn er to slike personer som har satt spor etter seg. Og det tydeligste spor i deres yrkeskarrierer er uten tvil fremveksten av Norsk Form .
Norsk Form står ved en terskel, ved inngangen til en ny fase i institusjonens liv. Nettopp da er det grunn til å være seg sin historie bevisst og hylle sine helter. Men hvordan skal man hedre et slikt superpar? Det vet ikke dere, og det vet ikke jeg. Men snart skal det skje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar