Dokk Holm og demokratiet

Erling Dokk Holm foreslår at arkitektkonkurranser avgjøres ved folkeavstemninger. Det mener han vil gi avgjørelsene økt legitimitet. Dette har med demokrati å gjøre. De som ikke er enige med ham, synes at demokrati er en dårlig ide, i følge overskriften på hans innlegg i DN 12.12.2008. Slik tar han avstand fra sine opponenter ved å tillegge dem helt håpløse holdninger.

Selv om jeg er av dem som mener at arkitektkonkurranser er viktige nok, så må det være mange sektorer og samfunnsforhold som har behov for en tilsvarende legitimering. Derfor vil det eneste logiske være at Dokk Holm foreslår at vi innfører en styringsform med jevnlige referenda. Til nå har vi begrenset oss til de helt store ting: kongedømme, EU-tilslutning, og i den andre enden av skalaen polutsalg og kommunesammenslåinger. Det kan være interessant å diskutere om vi skal endre det norske demokrati i retning av økt bruk av referendum. – Men det er merkelig at sveitserne ikke har kommet på å avgjøre sine arkitektkonkurranser på den måten. Kanskje de med all sin erfaring om hva som egner seg til folkeavstemning, har funnet at arkitektkonkurranser ikke er et slikt felt.

Hvordan operaen skulle utformes ble avgjort på tradisjonelt vis av en jury i en åpen internasjonal konkurranse. Etter at bygningen ble innviet har publikumsrespons vært overveldende og 800.000 har valfartet til Bjørvika og gått på taket. Savner Operaen legitimitet i den norske befolkning fordi det var en jury som, etter et omfattende arbeid, fant frem til vinnerprosjektet?

For Dokk Holm fins det bare ett unntak fra regelen om folkeavstemning. Det er når spørsmålene folk må ta stilling til er for teknisk avanserte. Derfor er det selvsagt greit for ”folk flest” å avgjøre om et museumsprosjekt vil komme til å fungere godt eller ikke. Eller: Å se bortenfor en del åpenbare svakheter som et prosjekt har for å oppdage at her er et utviklingspotensial som gjør at det kan bli glimrende, at dette prosjektet bør seire og at feil kan korrigeres. Det er ikke manglende tro på demokratiet som gjør at arkitektkonkurranser i Norge – og resten av verden – ikke avgjøres ved folkeavstemning.

”Jeg skjønner at Rygh og Grønvold mener at folket er ute av stand til å ta gode valg,” skrive Dokk Holm. Dette er velkjent debatteknikk og en meningløs uttalelse. Selvsagt tar han og jeg og alle andre gode avgjørelser hver dag, og noen mindre heldige. Kvaliteten på våre avgjørelser henger ofte sammen med hvor mye tid vi har brukt, hvor grundig vi har hatt anledning til å jobbe med saken. Jeg vet at jurymedlemmene i en arkitektkonkurranse, både fagfolkene og legfolkene, vil ha et helt annet fundament for sin vurdering enn jeg vil ha som utenforstående.

Det er også normal debatteknikk når Dokk Holm beskylder Per Rygh og undertegnede for å gå ” i skyttegravene og forsvare det eksisterende system nærmest på autopilot.” Selv trenger han ikke forholde seg til de problemstillingene som særlig Per Rygh tar opp: Arkitektkonkurranser av dette slaget er regulert av ufravikelige felleseuropeiske bestemmelser som også er nedfelt i norsk lov og forskrifter. Og: ”Det vil neppe finnes seriøse arkitektbedrifter som vil delta i en konkurranse basert på et så tilfeldig og uforutsigelig grunnlag.” Derfor ville det ikke blitt noen deltagelse av internasjonale stjernearkitekter på konkurransene i Bjørvika om Dokk Holms forslag hadde blitt fulgt.

Det virker som forslaget til Dokk Holm er en flyvetanke han har fått rett før han satte seg til PCen for i hu og hast skrive sin kommentarartikkel for Dagens Næringsliv. Å gjøre forslaget til et spørsmål om å videreutvikle ”kanskje verdens mest utviklede demokrati” er å kle på et skrøpelig og lite gjennomtenk forslag i altfor pretensiøse gevanter.


Publisert i dagens Næringsliv 17. desember 2008 i forkortet utgave