En rapport fra NIKU går god for påbyggingsplaner like ved Rådhus. Dette
bestillingsverket mangler forståelse for det sentrale byområdets
kulturhistoriske betydning.
De tre universitetsbygningene ved Karl Johans gate, og de to
museumsbygningene i kvartalet bak, er en urbane komposisjon av høy kvalitet. De
velformede bygningene holdes på plass av overordnede ordensprinsipper, og det
oppleves som befriende. Ellers er det lite av den slags i Oslo. Men vi har Rådhuset
og kvartalene rundt. Et stort løft som ga oss den viktigste norske bygningen i
forrige århundre og et velregulert urbant miljø.
Operaen i
Bjørvika er resultatet av en konkurransen der oppgaven var å løse en
frittliggende bygning. Hvordan omgivelsene skulle bli, ante ingen. Det skulle
avgjøres senere. Det var annerledes med rådhuskonkurransen i 1918. Da var det ikke
bare om én bygning, men en hel bydel som skulle bestemmes. Fellesskapets store
hus og omgivelsene rundt det ble sett på som et sammenhengende verk.
Mandatet som
konkurransevinnerne fikk, var vidtfavnende. Arnstein Arneberg og Magnus
Poulsson utformet ikke bare Rådhusets mange kontorrom og storslåtte saler. De
tegnet fasadenes intrikate teglmønstre og regulerte områdets gaterom og plasser.
Til og med den krumme fasadeveggen rundt Fridtjof Nansen plass er deres. Andre
arkitekter måtte begrense seg til å tegne innmaten bak plassveggen. Rådhusarkitektene
hadde kontroll på Rådhusets nærmeste omgivelser og kunne bestemme at byens nye symbol skulle omfavnes av nabohus med mursteinsvegger.
Felles fasademateriale fortalte at Rådhuset og nabohusene hørte sammen.
Den
estetiske kontrollen gjaldt også de to kontorbyggene til høyre for Rådhuset,
sett fra sjøen. Sammen med Rådhuset er de en husrekke som begrenser Rådhusplassen
og er byens ansikt mot fjorden. Kontorbyggene har to sokkeletasjer kledd med
steinplater, og de bærer en mursteinsvolum i seks etasjer. Fra Rådhusplassen
ser vi at marterialbruken og de klare terningene har sitt arvestoff fra Rådhuset.
De er dets ektefødte barn og del av rådhusarkitektenes helhetlige visjon.
De to forretningsgårdene
eies i dag av Bendixen Eiendom AS (Tordenskiolds gate 12) og Entra (Hieronymus
Heyeredahls gate 1). Nå ønsker gårdeierne å bygge på to etasjer, og de får
velvillig hjelp fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Instituttet har forståelse for dette er en
«oppgradering av
byggene for å utnytte deres potensiale»,
som er dagens nytale for å bygge på mest mulig.
Det som
mangler i NIKU-rapporten er en forståelse for Rådhusreguleringen som samlet
komposisjon og at rådhusarkitektene har vært premissgivere for nabobyggenes
utforming. Dette bør være retningsgivende for hvordan vi behandler dette byområdet
som er så avgjørende for Oslos identitet. Langs Stortingsgata fikk byens
arkitekter friere hender og kunne introdusere den nye tids funksjonalisme.
Dette er Rådhusreguleringens to ansikter. Det som nå trengs er at
Riksantikvaren ser på Rådhusregleringen som en helhet, en gylden periode i
Oslos byforming. Det bør føre til en fredning av området som forhindrer smittefaren
fra toetasjes påbygg i Rådhusets nabolag, samt planer om beplantning på
Fridtjof Nansens plass og tårnpåbygg på Odd Fellowgården.
En forkortet versjon ble trykt i Aftenposten 22. februar 2017