Arne Gunnarsjaa
døde den 26. august 2015 av kreft i bukspyttkjertelen. Dermed mistet vi en av
våre mest kunnskapsrike arkitekter og et fint menneske.
Gunnarsjaa tok eksamen ved NTH i
1961 og arbeidet i årene 1968 til 1987 ved ulike arkitektkontorer: Harald Ramm
Østgaard, Furuholmen Gunnarsjaa Kolstad og Viksjøs Arkitektkontor. Hos
sistnevnte var han prosjektleder for Hydros tilbygg i Bygdøy allé som ble meget
vellykket. Men selv om han beviste sin dyktighet, er det ikke i første rekke som
praktiserende arkitekt ettertiden vil huske ham.
Tidlig valgte Gunnarsjaa å bygge ut
sine arkitekturhistoriske kunnskaper, og dermed fikk hans faglige liv en
retning hvor han til fulle kunne utfolde sine kvaliteter. Han studerte ved Det
norske instituttet i Roma (1962 og 1964–1967) og var assistent for professorene
Christian Norberg-Schulz, Hjalmar Torp og Petter L’Orange. Hans første artikler
er om emner fra studiene i Italia: Filarete, en arkitekturteoretikker fra
renessansen (1978 og 1981) og barokkirken Santa Maria dei Sette Dolori i
Trastevere i Roma (1983). Han kom ofte tilbake til Italia, snakket italiensk
flytende og hadde stor innsikt i landets kulturhistorie. Dette fikk et allment
publikum glede av da han i 2009 utga Roma
i små porsjoner, en meget hendig og nyttig guidebok til den evige stad.
Gunnarsjaas andre bøker faller hovedsakelig
i to kategorier: de som tar for seg arkitekturfaget generelt og de som
fokuserer på norske forhold. Til den første sjangeren hører hans største bragd,
Arkitekturleksikon (1999 og 2007), en
bok på 912 sider. Med sitt vell av opplysninger om stilhistorie, bygningsteknikk
og sentrale personer ble boken raskt en helt uunnværlig kilde for alle som
søker eksakt kunnskap innen fagfeltet. Dette verket fortjener å leve videre ved
at forlaget finner en annen kompetent forfatter som kan ajourføre boken om noen
år. Dermed vil Gunnarsjaa bli hedret ved at hans hovedverk fortsetter å være et
aktuelt standardverk.
Boken
Arkitekturhistorie (2001) gir, som
undertittelen sier, En kort innføring i
byggekunst. Med knappe hundre sider er den et nyttig redskap for den som raskt
vil ha en presis oversikt arkitekturens utvikling fra de eldste tider frem til
i dag. Bøkene om norsk arkitektur startet med pionerverket Oslo. En arkitekturguide (1984, sammen med Pål Henry Engh)
og fortsatte med Arkitekturguide for
Norge (2002) og Norges
arkitekturhistorie (2006).
Arne Gunnarsjaas arbeidskapasitet
var imponerende. Han begrenset seg ikke til å være forfatter av en rekke
standardbøker, han illustrerte bøkene med sine presise strektegninger. Her
fulgte han opp tradisjonen fra Banister Fletcher og Steen Eiler Rasmussen. Dessuten
sto han for layouten. Denne innsatsen ga ham kontroll over verkene og sparte
forlaget for kostnader slik at utgivelsene ble mulig.
Gunnarsjaa var formann i Norges
kunstnerråd 1986–1988 og sekretær i Statens byggeskikksutvalg 1987–1989. Hans
siste viktige innsats var som domkirkearkitekt ved Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider 1989–2006.
Arne
Gunnarsjaa var flittig og nøyaktig,
vennlig og verdig. Kort sagt et gammeldags menneske av et slag det nå er få
igjen av. Han savnes dypt.
Publisert i Arkitektnytt nr 8 (2015)