onsdag 17. januar 2018

Nasjonalgalleriets nye mulighet

På side 52, dypt inne i den politiske plattform for trepartiregjeringen, står setningen som mange av oss hadde håpet på: «Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.» Nasjonalgalleriet skal leve videre som kunstmuseum. Kulturhistorisk museum nevnes ikke, ei heller at de to institusjonene skal dele huset. Det er ingen grunn til å blande middelalderkunst inn i vårt nasjonalgalleri!
Nasjonalmuseet har nå detaljplanlagt den faste utstillingen i nybygget på Vestbanen som skal åpne i 2020. Det er et omfattende arbeid og en tung prosess. Det virker lite sannsynlig at Nasjonalmuseet kan rekke å utarbeide et alternativt utstillingskonsept som tar hensyn til at de får beholde Nasjonalgalleriet. Derfor vil nok Nasjonalgalleriet bli tømt i løpet av neste år og så stå tomt i en periode mens noen helt enkle bygningsmessige arbeider gjøres.

Det gjelder for eksempel åpningen av sørfløyen. Den har lenge vært brukt av kobberstikksamlingen som nå flytter til Vestbanen. Dermed kan får man tilbake utstillingsarealer med luftig takhøyde, og publikum kan på ny oppleve en rundvandring som har vært fraværende i mange tiår. Vårt fremste kunstmuseum vil igjen få de romkvaliteter det en gang hadde. Dette må være «små kostnader» som regjeringensplattformen åpner for.

Siden må det komme en mer omfattende rehabilitering. Man kan ikke fortsette uten ordentlige
adkomstforhold for handikappede. Sannsynligvis vil det bety at inngangen flyttes til baksiden via sokkeletasjen og at man får en publikumsheis. I sokkeletasjen blir det store ledige lokaler når museets verksteder forsvinner. Her er det mulig å få til bokhandel, restaurant og arealer for skiftende utstillinger. Dessuten må klimaforholdene forbedres. Regjeringen har bevilget 1,9 milliarder til rehabilitering av Nationaltheatret, og da bør cirka det halve beløpet for å rehabilitere Nasjonalgalleriet være akseptabelt. (Menon har beregnet at det vil koste 1,15 milliarder.)

Hvordan skal Nasjonalmuseet bruke de to husene? Det er viktig at ikke alle hovedverkene samles på Vestbanen og at Nasjonalgalleriet blir et B-museum. Begge bygningene må ha en klar identitet og være like attraktive steder å besøke. Det er vanskelig å se at det kan skje uten at de blir periode-museer. (Det er slik det gjøres i resten av Europa.) Det eneste naturlige er at den nyeste kunsten er i det nye huset og det eldste kunst presenteres i den gamle museumsbygningen, bygningen som er skapt for å huse den delen av samlingen.


Kjetil Røed har gått inn for at Stein Erik Hagens Canica-samling stilles ut i Nasjonalgalleriet. Det er en dårlig idé. Hagens samling er skapt for å integreres Nasjonalmuseets egen samling, for å fylle hyllene. Nasjonalgalleriet skal ikke være et Hagen-museum.

En bearbeidet versjon av et innlegg i Klassekampen 16. januar 2018