Bislettbrølet

Hylekor er erstattet av jubelbrus. Hvorfor er nye Bislett blitt så vellykket?

Merkelig nok har ingen journalister ringt til Jan Erik Vold og spurt hva han mener om nye Bislett stadion. Innser han at klynkingen var en smule overdrevet? Klarer han å se kvalitetene ved den nye anlegget?

Men for all del, det er ingen grunn til å hovere. Ofte går det galt når eldre byggverk erstattes av noe nytt. Det er alltid en fare for at bymiljøet forringes og viktige kulturverdier går tapt. Kroneksemplet er Det engelske kvarter som forsvant i 1965. Riktignok er erstatningen, Indeksbygget ved Solli plass, ganske brukbart innen sin sjanger. Men fotografiene av boliganlegget fra 1889 i overdådig nyrenessanse-stil, forteller oss at vi har mistet mer enn vi har fått.

Med Bislett stiller det seg annerledes. Den historien minner mer om en transformasjon på Majorstua for noen få år siden da Philips-høyblokken ved siden av Colosseum kino ble erstattet av KPMG-bygget. Den gamle høyblokka fra slutten av 1950-tallet hadde en viss arkitekturhistorisk interesse som vårt første eksempel på curtain-wall fasade, men noen smukk bygning var det ikke. Det er snarere slik at KPMG-bygget er en sterk forbedring innen samme formspråk; mer raffinert og atskillig mer anvendelig.

Når man hører reaksjonene på nye Bislett, så forstår man at publikum oppfatter det nye stadion som svært likt det gamle – bare finere. Gjenkjennelsens glede er stor. Langt på vei har dette med stil å gjøre. På to sider er stadion omgitt av vakre leiegårder fra 1920- og 30-tallet. Klassisisme som glir over i funksjonalisme. Gamle Bislett var stort sett et funkisanlegg, og det nye stadionet har en kommunal nøkternhet som stemmer med det vi hadde. Den største forskjellen er at det nye er mye bedre. Gamle Bislett var ikke en arkitektonisk perle. Det var blitt til ved en serie improvisasjoner og uheldige endringer. Det nye er bygget som en totalentreprise og da er det ikke lett å få til forfinede detaljer. Men til tross for noen skjemmende besparelser, er stadion blitt svært vellykket.

Tre gater omgir anlegget. Det gir en trang, trekantet tomt, men den har sine gevinster. Stadion beskjæres av de skråstilte gateløpene. Resultatet blir et anlegg med en avtrappet og sjarmerende form. Innenfra opplever man at den omkringliggende bebyggelsen er den egentlige omrammingen av det store idrettsrommet. Utenfra kan de forbipasserende titte inn gjennom fire sjenerøse åpninger og gratis følge stevnenes dramatikk. Slik er stadion fullstendig integrert i byen. Det svarer på omgivelsenes invitter. De nye hovedinngangene bidrar aktivt til å definere Bislett plass og Lørdahls plass.

Gamle Bislett lå langs Bislettgata. Nye Bislett er vridd noe mot øst slik at den kan få like stor utvekster mot Bislett plass og Lørdahls plass. Disse tilleggsarealene muliggjør monumentale hovedinnganger. De er artikulert som fristilte volumer med en egen farge. Den tredje hovedinngangen ligger i sør og vender seg mot Sofies plass, et sted som venter på sin avklaring og på en idrettshall som skal graves ned under plassen. Det mangler en del bearbeidelse av utearealer og tak over hovedtribunen. Det siste skyldes Riksantikvaren. Vernemyndighetene her har inntatt et bastant og komplett uforståelig standpunkt. Alle andre skjønner at taket må og vil komme.

Ti år har gått siden C F Møllers arkitektkontor vant konkurransen om nye Bislett. Underveis ble det laget tomteanalyser som også inkluderte et kjøpesenter. Vi kan glede oss, sammen med arkitektene, over at man vendte tilbake til det opprinnelige konsept og rendyrket prosjektet som et idrettsanlegg. Hvem er så C F Møller - folkene? Det er et nesten 80 år gammelt, dansk arkitektkontor som holder til fire steder i Danmark pluss i London og Oslo. Firmaet har hele 200 arkitekter, og Oslo-avdelingen skal være Norges største arkitektkontor! Det skyldes ikke Bislett stadion, men gigantoppdraget Akershus Universitetssykehus på Lørenskog.

Selv i den oppgangstiden som norsk arkitektur nå er inne i, har ikke våre ledende arkitektbedrifter opparbeidet en muskelkraft som kan sammenlignes med de største danske. Det er fint med begavede småkontorer som presenteres i eksklusive internasjonale fagtidsskrifter, men vi trenger også større enheter for å klare å kjempe om de store, kompliserte jobbene ute. Og for å forhindre at vi selv blir et filialland hvor store utenlandske arkitektkontorer tar de fete jobbene.

Publisert i Dagens Næringsliv 19. august 2005