Min frisør

Når et interiør har en sterk karakter trenger det ikke å skyldes en arkitekts geniale innsats. Det kan like gjerne være noen improvisasjoner vi møter, lag som legges på lag pluss et menneske som preger lokalet med sin personlighet og interesser.

Slik tenker jeg når jeg er hos min frisør i Tollbugata. Her har det vært klippet hår i mer enn hundre år, en klassisk frisørsalong skulle man mene. Men veggen med de mørke, lakkerte eikepanelene er fra den gang det lå et hotell her og de store speilene der man ser hva som skjer, de er fra 50-årene. De tre frisørstolene er helt riktige: elfenbenshvite med svart skinntrekk. Det er et slikt funkisvidunder man forventer at mafiasjefen sitter tilbakelent i når en dresskledd mann stormer inn og plaffer ham ned.

Men før vi skal i stolen, småleser vi i litteraturen på hylla bak oss. Noen av dagens aviser og et par bøker om Kvadraturen. Mer interessant er det antikvariske lesestoffet. Det faller i to kategorier. Aviser fra krigens dager: Handels- og Sjøfartstidende fra 4. april 1940 (”England vil kjøpe malm fra Sverige”) og Morgenbladet 17. mai 1940 (”Franske stridsvogner av største format tar del i slaget og skytes i stykker av bomber”). Og så er 1960-tallet godt representert. Det Nye fra 1965 har Audrey Hepburn på forsiden mens prinsesse Margrete av Danmark pryder fronten til Allers fra mars samme år. Og et hakk dristigere: Herrebladet Krydder, juleutgaven 1965.

Det er frisørmester Svein Krogedal som tilbyr sine lesere slik eksklusiv ventelektyre. Han har klippet hår her i snart tjue år. Klientellet varier, noe takketegningen fra Pushwagner tyder på. Men mest er det bankfolk og andre som ikke er ute etter eksperimentering og siste mote. Mange av oss som venter på tur er eldre og har lite hår å by på. Så kommer det en ung mann inn og spør om han kan bli klippet som de ble på 1960-tallet. Og det går greit. Avanserte ungdommer har gått lei av dagens mote og søker etter impulser fra tidligere tiår. Fra den gang frisørmesteren og hans vanlige klientell var unge, den gang Krydder markerte julen med et eget hefte med lettkledde damer i svart-hvitt trykk.