Muligheter for Munch

NASJONALGALLERIET: I Dagbladet lørdag 9. juli spør kulturhistorikeren Sjur Harby hvorfor Riksantikvaren ikke vil frede Munch-salen i Nasjonalgalleriet når arkitekt Arne Korsmos hjem i Planetveien fredes, og der inkluderes interiøret med de spesialtegnede putene rundt den nedsenkede peisen. Indirekte blir spørsmålet: Hva er mest bevaringsverdig, sofaputer eller Munch-malerier? Men sammenlikningen halter.

EDARD MUNCH malte aldri bildene med henblikk på Munch-salen, ingen ting tyder heller på at han deltok i monteringen. Det er derfor helt galt når journalist Yngve Kvistad 9. juni i en kommentarartikkel i VG skriver: ”Det ikonografiske Munch-rommet er det eneste, ved siden av Universitetets Aula, som Edvard Munch selv var med og utformet.”

I stedet for å trekke frem Arne Korsmos hjem bør Harby vise til andre eksempler på museumsinteriører, inkludert opphengingen av bildene, som er fredet. Det kan ikke være mange steder i verden det har skjedd.

GRUNNEN ER at monteringen av kunstverkene regnes som museumsledelsens ansvar. Over alt flyttes bildene til de rommene hvor museumsledelsen mener de best kommer til sin rett.

Det er to grunner til at vi alle er glade i Munch-salen: Bildene og rommet. Her er mange av Edvard Munchs hovedverker samlet og man får et konsentrert møte med kunstnerens motivvalg og uttrykksfylde. Dernest var det heldig at det gårdsrommet som ble bygget igjen for å skape salen, var nesten kvadratisk. Resultatet er at rommet oppleves som harmonisk. Det ligger midt i sørfløyen og blir museets kjerne. Salen er ikke et gjennomgangsrom, den har bare én inngang. Derfor er salen et endemål, skattkammeret innerst, stedet der det mest verdifulle befinner seg.

VI SOM NÅ er med på å planlegge Nasjonalmuseets nye bygning på Vestbanen, er fullt klart over de kvalitetene som dagens Munch-sal har, og vi vil sørge for at de også vil være å finne i det nye museumsbygget. Dessuten gir den nye bygningen muligheter til å presentere et mye bredere utvalg av Nasjonalmuseets rikholdige samling av Edvard Munchs arbeider. Disse vil man kunne se sammen med hans arbeider på papir.

I STEDET FOR å ville fryse presentasjon av Munch på dagens nivå, og rope på fredning, bør vi med begeistring gripe den mulighet som nå åpner seg for presentere Nasjonalmuseets samling, inkludert Edvard Munchs arbeider, på en langt bedre måte enn tidligere.

Publisert i Dagbladet 12. juli 2011