Mytologiseringen av Munch-rommet

I forbindelse med Riksantikvarens fredningsforslag av Nasjonalgalleriet skriver journalist Yngve Kvistad 9. juni i en kommentarartikkel i VG: ”Det ikonografiske Munch-rommet er det eneste, ved siden av Universitetets Aula, som Edvard Munch selv var med og utformet.” Dette er både slumsete og ukorrekt, og det blir ikke riktigere av at det gjentas igjen og igjen.

Man kan riktignok si at Munch på en avgjørende måte preget Universitetets Aula ved å utsmykke salen med en monumental, helhetlig komposisjon som ble malt til de avsatte veggefeltene. – Men ”utformet” Edvard Munch Nasjonalgalleriets Munch-rom?
Munch-rommet oppsto ved at man bygget igjen et gårdsrom. Rommets størrelse og form var altså gitt. Veggene har trofast fått samme overflatebehandling som de andre utstillingssalene i huset. Hvilken ”utforming” er det som er igjen da? Er det opphengingen av bildene? Den ekspertise jeg har rådført meg med, understreker at Munch-rommet er Jens Thiis’ kreasjon og at Munch knapt har var til stede før det åpnet.

Og selv om Munch var fornøyd med resultatet, er det vel ikke noe som tilsier at han hadde takket nei til en større sal? Ville han hatt noe imot at nasjonens viktigste kunstmuseum viste flere av hans bilder? Eller at det samtidig ble muligheter til også å se et utvalg av hans arbeider på papir? Når den nye museumsbygningen på Vestbanen vil gi anledning til å presentere et mye bredere utvalg av Nasjonalmuseets rikholdige samling av Edvard Munchs arbeider, skal vi ikke da med begeistring gripe en slik mulighet?

Publisert i VG 28. juni 2011