Grusomhetene 22. juli bør få tre minnesmerker. Ett på Utøya for brukerne av AUFs leiersted og ett ved E16 der en kan se over til øya. Men det samlende nasjonale monumentet må være i Oslo sentrum.
Akershus festning er et sted for store tap og nasjonale ulykker knyttet til 2. verdenskrigen og havet: Nasjonalmonument på Festningsplassen og minnesmerket inne på festningen der 42 patrioter ble henrettet. I skråningen ned mot Rådhusplassen takkes to sentrale amerikanske hjelpere fra krigstiden, president Roosevelt og George C. Marshall. Ved Akerhusstranda er minnesmerkene både for deportasjonen av 771 jøder 1942 og 159 nordmenn som omkom i Scandinavian Star ulykken i 1990.
Men terrorhandlingene 22.juli krever et annet minnested, og det fant byens befolkning. Stortorget er byens historiske samlingsplass, dens naturlige kjerne. Her ligger Domkirken som spilte en så sentral rolle ved minnemarkeringen, blant annet med minnegudstjenesten søndag 24. juli som ble vist på TV over store deler av verden. Og så blomsterhavet utenfor, som vokste for hver dag og fikk et gigantisk omfang. Enkelte røster har bedt om at minnesmerket reises på et ”nøytralt sted”, det virker krampaktig politisk korrekt. Markeringene etter 22.juli har vist oss hvilke steder som virker samlende for den brede befolkning. Det skal bli vanskelig å komme utenom at blomsterhavet ved Domkirken blir erstattet av en minneplate med navnene på ofrene for grusomhetene i Regjeringskvartalet og på Utøya.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar