Y-blokken: Avrettelse er bedre enn amputasjon

Erik Fenstad Langdalens skriver i en kronikk (13.9.) om Y-blokkens fremragende urbane kvaliteter. Men han foreslår også en ny profesjon: ”Bevaringsutvikleren”, en kombinasjon av byplanlegger, antikvar og arkitekt. Forbausende nok tror Langdalen at denne personen vil la Hammersborg gjenoppstå som en høyde og fjerne betongdekket over Arne Garborgs plass. Da kan Y-blokken stå på søyler over den gjenskapte plassen som vil få samme livlighet som en gresk agora i antikken. 

Langdalen ser ikke bort fra at den nye fagpersonen også vil fjerne den ene armen til Y-blokken. Kanskje han er tvilende til torglivet under Y-blokken? Og at det er en merkverdighet å skille Y-blokken fra betongdekket den står på?  Muligens er den nye fagmannen til og med uenig med Langdalen om Y-blokkens urbane kvaliteter og at Erling Viksjøs plassrom foran biblioteket og kirken slett ikke er så velskapte? 

I så  fall bør vi gå lenger og viske i øret til bevaringsutvikleren: Om du innser at iallfall amputasjon er påkrevet, er det like greit å fjerne utveksten helt, både betongdekket og hele Y-blokken.

Publisert i Aftenposten 16. september 2016

Magne Lerø igjen om Hagens kunstsamling

I Vårt Land 29. august forteller Lerø at ”Det er ingenting Hagen heller vil enn å flytte kunsten sin inn i Nasjonalgalleriet.” Jeg ba ham komme med et sitat fra Hagen som dokumenterte en slik lengsel. Den 6. september må han innrømme at han ikke kan det, men ”det er det inntrykket som er blitt skapt. Ikke minst det hans høyre hånd på kunstfeltet, Steinar Gjessing, har sagt.” Dermed er dokumentasjonsbehovet flyttet fra Hagen til Gjessing.

En av de få gangene Gjessing har uttalt seg til pressen om denne saken var i Morgenbladet 2. september, da sa han: ”Det er en misforståelse at jeg mener, eller til og med har ”krevet” at Canica-samlingen skal lokaliseres i Nasjonalgalleriets gamle bygning,” Steinar Gjessing mener at Hagens samling av tidlig modernistisk kunst hører hjemme på Vestbanen. Dette er nøyaktig det samme som jeg skrev i Vårt land 29. august. Hvor er det Gjessing har skapt det motsatte inntrykket, Lerø? Du kunne ikke dokumentere din påstand om at Hagen ville trenge seg inn i Nasjonalgalleriet, har du et sitat fra Gjessing å vise til?

”Jeg har merket meg at Grønvold synes det er en interessant idé at Hagen bør få bygge sitt eget museum,” skriver Lerø og viser dermed at han ikke forstår ironi. Hvis Hagen skulle bygge et eget museum for sin samling og ”den flotte kunsten andre av landets rikinger har i eie” vil Nasjonalmuseet, slik jeg skriver, gå glipp av en kunstsamling som er skapt for å fylle hyllene i museets egen samling. Lerø får ikke med seg hvor avhengig Nasjonalmuseet har vært og fortsatt vil være av donasjoner og deponier fra private samlere. Det samme gjelder for alle de større offentlige kunstmuseer i Norge og i utlandet. Lerø skriver at Hagen har ”viljen og millionene” til å bygge et eget museum. Heldigvis har Hagen vært tydelig på at han slett ikke ønsker det.

Publisert Vårt Land 8. september 2016

Den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet

I P2s Kulturnytt 23. august forteller Agnes Moxnes at det blir dyrt om Nasjonalgalleriet skal pusses opp for å vise kunst. Det er derfor Statsbygg har foreslått at Universitets Kulturhistoriske museum tar over huset. Men sparer man noen penger da? Kostnadene blir de samme til oppussing og drift om Kulturhistorisk museum eller Nasjonalmuseet bruker Nasjonalgalleriet

Moxnes forteller: ”Det står et helt museumsnorge og følger med og som opplever at de har levd i museumstørke i mange år. … Skal Oslo ta enda mer av kulturbudsjettet?” To dager senere nevner Museumsforbundets leder Liv Ramskjær det opplagte ordet – ”ekstrabevilgning”: ”Det må komme som en ekstrabevilgning hvis om man velger å bruke Nasjonalgalleriet til kunst.” Hun kunne føyd til: Dette er et spørsmål om bokføring. For oss skattebetalere er det knekkende likegyldig hvor pengene kommer fra, Kultur- eller kunnskapsdepartementet. Dessuten er KrFs stortingsrepresentant Geir Bekkevold klokkeklar: ”Jeg er veldig tydelig om at utgiftene til Nasjonalgalleriet ikke skal tas fra distriktsmuseene. Det er en grei melding til Kulturdepartementet at det ikke er sånn bevaringen av Nasjonalgalleriet skal finansieres.”

Men hva skal vises der? Agnes Moxnes vil ikke ha ”halvinteressant kunst fra Nasjonalmuseet”. Det har hun rett i. De tre ”scenariene” som Nasjonalmuseet har lagt frem var hemmet av lojalitet overfor Kulturdepartementets visjon om at alt skal til Vestbanen. Men de to kunstmuseumsbygningene må ha hver sin klare profil. Etter min mening er det opplagt at den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet. Museet på Vestbanen blir stedet for design, noe arkitektur, og ikke minst kunst fra det 20. århundret. Man kan diskutere hvor tidsskillet mellom de to skal gå, om Nasjonalgalleriet skal dekke perioden frem til 1860 eller 1914. Det er et faglig spørsmål som museets stab må finne svar på.

Agnes Moxnes har et annet svar: ”Nasjonalgalleriet kan drives som et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Nasjonalmuseet.” Dermed hopper hun på Øivind Storm Bjerkes løse tankespinn i Klassekampen 17. august. Han foreslo at Kulturhistorisk museum rykker inn i Nasjonalgalleriet med middelaldersk kirkekunst og antikke skulpturer mens Nasjonalmuseet får lov til å vise sin samling til og med nyklassisismen. Dermed frigjøres lite utstillingsplass på Vestbanen hvor det blir mindre areal til å ta i mot donasjoner. Storm Bjerkes forslag gir ikke rom for norsk nasjonalromantikk og realismen som Nasjonalgalleriet er skapt for. Og som publikum forbinder med bygningen.

Kulturhistorisk museum står uansett foran en viktig vekstperiode. Vikingmuseet på Bygdøy skal bygges ut med en stor fløy. Kulturhistorisk museum kan i 2019 ta over Nasjonalmuseets administrasjonsbygg ved Tullinløkka. Arbeidsplasser flytter ut av Historisk museum, huset pusses opp og vil gi mye større utstillingsarealer. Her kan middelalderkunsten få ideelle rammer. Kanskje kan Nasjonalmuseet overtales til å deponere sine ikoner og antikke skulpturer der?

Publisert i Aftenposten 6. september 2016

Magne Lerø på bortebane

Jeg har ofte lest Magne Lerøs kommentarartikler med stor glede. Han skriver underholdende og beveger seg over et stort felt. Faren ved hans allsidighet og frisk skrivestil merker man først når Lerø beveger seg inn på et område man selv har greie på, som når han tar for seg Stein Erik Hagens Canicasamling og Nasjonalgalleriets skjebne.

I Vårt Land 29. august forteller Lerø at ”Det er ingenting Hagen heller vil enn å flytte kunsten sin inn i Nasjonalgalleriet.” For å understreke hvor urimelig dette er føyer Lerø til: ”Det måtte i tilfelle være om de hadde noen ledige rom på Slottet eller ville bygge ut en aldri så liten royal kunstfløy.”

Siden Lerø er så sikker på at Hagen lengter etter å flytte kunsten sin til Nasjonalgalleriet har vel Hagen uttalt det, men hvor? Kan Lerø hjelpe meg. Fins det et eneste sitat fra Hagen hvor han sier at hans kunstsamling bør vises i Nasjonalgalleriet? I bladet Ledelse 26. august påstår Lerø til og med at Hagen mener hele samlingen hans bør få plass i Nasjonalgalleriet. Alle de to tusen verkene, Lerø? Hvor har du dette fra? Ikke kom med andre journalisters kommentarartikler, gi oss et sitat fra Hagen som viser at du har dekning for dine påstander.

Det vi vet er at Canicasamlingen er bygget opp av kunsthistorikeren Steinar Gjessing som kjenner de offentlige norsk kunstsamlinger godt. For ham, og Hagen, har det særlig vært viktig å tette hullene i Nasjonalmuseets samling, gi et supplerende perspektiv på modernismens utvikling i Norge og sette utviklingen inn i en nordisk sammenheng. For å kunne oppnå det, må man vise en vesentlig del av samlingen, trolig femhundre verk. Utstillingsarealene på Vestbanen er ikke store nok til å håndtere et slikt tilskudd. Eller andre betydelig private gaver som en har mulighet til å få.

Det har ikke vært meningen å skille ut Canicasamlingen som en egen enhet, men la den bli integrert i Nasjonalmuseets eksisterende samling. Dersom Nasjonalmuseet får beholde Nasjonalgalleriet vil de fleste mene at det er den eldre kunsten som hører hjemme der. Hagens samling konsentrer seg om det 20. århundre og vil derfor høre hjemme på Vestbanen. Derfor vrøvler Lerø når han påstår at Hagen vil trenge seg inn i Nasjonalgalleriet.

Lerø skriver at Hagen bør bygge sitt eget kunstmuseum ”hvor det kanskje også blir plass for noe av den flotte kunsten andre av landets rikinger har i eie.” Det er en interessante uttalelse. Rikingene bør bygge egne museer og ha kunsten sin der. Men nesten alle de mest verdifulle verkene som Nasjonalmuseet har, er gaver, og fortsatt er innkjøpsmidlene så små at museet er fullstendig avhengig av private gaver om museet skal utvikle seg videre.

Skulle Hagen bygge et eget kunstmuseum, bør han starte med hente inn de verkene som i dag henger på kunstmuseene i Tromsø, Bergen og København. – Men Lerø er vel i første rekke en humorist så det er vel liten grunn til å ta ham på alvor.

Publisert i Vårt Land 1. september 2016

Luftige ideer om Nasjonalgalleriet

Det blåser friske vinder gjennom Øivind Storm Bjerkes innlegg om Nasjonalgalleriet i Klassekampen 17. august. Luftige ideer flagrer forbi, men nærkontakten med den gamle bygningen er fraværende.

La oss først få tak i hva som må skje med huset: Når Nasjonalmuseet flytter ut av Nasjonalgalleriet, vil det bli gjennomført en del bygningsmessige endringer uansett hvem som skal bruke huset. Man kan ikke fortsette uten ordentlige adkomstforhold for handikappede. Sannsynligvis vil det bety at inngangen flyttes til baksiden via sokkeletasjen og at man får en publikumsheis. I sokkeletasjen blir det store ledige lokaler når museets verksteder forsvinner. Her er det mulig å få til bokhandel, restaurant og arealer for skiftende utstillinger.

Utflytting av kobberstikksamlingen fra sørfløyen vil gi en stor gevinst: Man får tilbake utstillingsarealer med luftig takhøyde, og publikum kan på ny oppleve en rundvandring som har vært fraværende i mange tiår. Vårt fremste kunstmuseum vil igjen få de romkvaliteter det engang hadde.

Det er bruken av denne fornyede og tradisjonsrike museumsbygningen som er oppe til debatt. Her er Storm Bjerkes forslag lite nyttige. Han vil at deler av Kulturhistorisk museums samlinger skal inn i Nasjonalgalleriet. Det fører til at Nasjonalmuseet får mindre muligheter til å ta i mot donasjoner. 

Han har også merkverdige tanker om hvordan Nasjonalmuseet skal få bruke huset. Hele 2. etasje bør reserveres for renessanse, barokk, rokokko og nyklassisisme selv om det er ynkelig hva Nasjonalmuseet har fra disse periodene. 3. etasje vil han fylle med et forskningsinstitutt med forelesningssaler. Men deler av 3. etasje brukes allerede i dag til ventilasjonsrom, og en opprustning av huset vil føre til at nye ventilasjonsrom sluker flere arealer i toppetasjen.

I Nasjonalgalleriets hovedtrapp henger to kobberplater. Den til høyre forteller at Kristianias sparebank og staten finansierte byggingen av huset. Den til venstre lister opp de mange donatorene som bygde opp museets kunstsamling. De to platene forteller om en enhet mellom bygning og innhold. De er en påminnelse om stedets historie og definerer klart dets identitet. Kulturhistorisk museum får en ny bygning på Bygdøy og kan ellers dekke sine andre arealbehov i Historisk museum og på og under Tullinløkka.

Publisert i Klassekampen 19. august 2016