Det blåser friske vinder gjennom Øivind Storm Bjerkes
innlegg om Nasjonalgalleriet i Klassekampen 17. august. Luftige ideer flagrer
forbi, men nærkontakten med den gamle bygningen er fraværende.
La oss først få tak i hva som må
skje med huset: Når Nasjonalmuseet flytter ut av Nasjonalgalleriet, vil det bli
gjennomført en del bygningsmessige endringer uansett hvem som skal bruke huset.
Man kan ikke fortsette uten ordentlige adkomstforhold for handikappede. Sannsynligvis
vil det bety at inngangen flyttes til baksiden via sokkeletasjen og at man får
en publikumsheis. I sokkeletasjen blir det store ledige lokaler når museets verksteder
forsvinner. Her er det mulig å få til bokhandel, restaurant og arealer for skiftende
utstillinger.
Utflytting av
kobberstikksamlingen fra sørfløyen vil gi en stor gevinst: Man får tilbake
utstillingsarealer med luftig takhøyde, og publikum kan på ny oppleve en
rundvandring som har vært fraværende i mange tiår. Vårt fremste kunstmuseum vil
igjen få de romkvaliteter det engang hadde.
Det er bruken av denne fornyede og
tradisjonsrike museumsbygningen som er oppe til debatt. Her er Storm Bjerkes
forslag lite nyttige. Han vil at deler av Kulturhistorisk museums samlinger
skal inn i Nasjonalgalleriet. Det fører til at Nasjonalmuseet får mindre muligheter
til å ta i mot donasjoner.
Han har også merkverdige tanker
om hvordan Nasjonalmuseet skal få bruke huset. Hele 2. etasje bør reserveres for
renessanse, barokk, rokokko og nyklassisisme selv om det er ynkelig hva
Nasjonalmuseet har fra disse periodene. 3. etasje vil han fylle med et
forskningsinstitutt med forelesningssaler. Men deler av 3. etasje brukes allerede
i dag til ventilasjonsrom, og en opprustning av huset vil føre til at nye
ventilasjonsrom sluker flere arealer i toppetasjen.
I Nasjonalgalleriets hovedtrapp
henger to kobberplater. Den til høyre forteller at Kristianias sparebank og
staten finansierte byggingen av huset. Den til venstre lister opp de mange
donatorene som bygde opp museets kunstsamling. De to platene forteller om en
enhet mellom bygning og innhold. De er en påminnelse om stedets historie og definerer
klart dets identitet. Kulturhistorisk museum får en ny bygning på Bygdøy og kan
ellers dekke sine andre arealbehov i Historisk museum og på og under
Tullinløkka.
Publisert i Klassekampen 19. august 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar