Den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet

I P2s Kulturnytt 23. august forteller Agnes Moxnes at det blir dyrt om Nasjonalgalleriet skal pusses opp for å vise kunst. Det er derfor Statsbygg har foreslått at Universitets Kulturhistoriske museum tar over huset. Men sparer man noen penger da? Kostnadene blir de samme til oppussing og drift om Kulturhistorisk museum eller Nasjonalmuseet bruker Nasjonalgalleriet

Moxnes forteller: ”Det står et helt museumsnorge og følger med og som opplever at de har levd i museumstørke i mange år. … Skal Oslo ta enda mer av kulturbudsjettet?” To dager senere nevner Museumsforbundets leder Liv Ramskjær det opplagte ordet – ”ekstrabevilgning”: ”Det må komme som en ekstrabevilgning hvis om man velger å bruke Nasjonalgalleriet til kunst.” Hun kunne føyd til: Dette er et spørsmål om bokføring. For oss skattebetalere er det knekkende likegyldig hvor pengene kommer fra, Kultur- eller kunnskapsdepartementet. Dessuten er KrFs stortingsrepresentant Geir Bekkevold klokkeklar: ”Jeg er veldig tydelig om at utgiftene til Nasjonalgalleriet ikke skal tas fra distriktsmuseene. Det er en grei melding til Kulturdepartementet at det ikke er sånn bevaringen av Nasjonalgalleriet skal finansieres.”

Men hva skal vises der? Agnes Moxnes vil ikke ha ”halvinteressant kunst fra Nasjonalmuseet”. Det har hun rett i. De tre ”scenariene” som Nasjonalmuseet har lagt frem var hemmet av lojalitet overfor Kulturdepartementets visjon om at alt skal til Vestbanen. Men de to kunstmuseumsbygningene må ha hver sin klare profil. Etter min mening er det opplagt at den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet. Museet på Vestbanen blir stedet for design, noe arkitektur, og ikke minst kunst fra det 20. århundret. Man kan diskutere hvor tidsskillet mellom de to skal gå, om Nasjonalgalleriet skal dekke perioden frem til 1860 eller 1914. Det er et faglig spørsmål som museets stab må finne svar på.

Agnes Moxnes har et annet svar: ”Nasjonalgalleriet kan drives som et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Nasjonalmuseet.” Dermed hopper hun på Øivind Storm Bjerkes løse tankespinn i Klassekampen 17. august. Han foreslo at Kulturhistorisk museum rykker inn i Nasjonalgalleriet med middelaldersk kirkekunst og antikke skulpturer mens Nasjonalmuseet får lov til å vise sin samling til og med nyklassisismen. Dermed frigjøres lite utstillingsplass på Vestbanen hvor det blir mindre areal til å ta i mot donasjoner. Storm Bjerkes forslag gir ikke rom for norsk nasjonalromantikk og realismen som Nasjonalgalleriet er skapt for. Og som publikum forbinder med bygningen.

Kulturhistorisk museum står uansett foran en viktig vekstperiode. Vikingmuseet på Bygdøy skal bygges ut med en stor fløy. Kulturhistorisk museum kan i 2019 ta over Nasjonalmuseets administrasjonsbygg ved Tullinløkka. Arbeidsplasser flytter ut av Historisk museum, huset pusses opp og vil gi mye større utstillingsarealer. Her kan middelalderkunsten få ideelle rammer. Kanskje kan Nasjonalmuseet overtales til å deponere sine ikoner og antikke skulpturer der?

Publisert i Aftenposten 6. september 2016