Når et departement blir bedt om å løse et
problem, er det vanlig taktikk å svare: Dette spørsmålet hører inn under en mye
større problemstilling som må utredes først. Dermed flyttes fokus og myndighetene
skaffer seg nytt handlingsrom. Det er det som har skjedd med Stortingets
anmodning om at Nasjonalgalleriet kan bli en del av Nasjonalmuseet. Kulturdepartementet
svarer at de heller vil utrede bruken av alle bygningene fra Nasjonalgalleriet
og opp til Richard Nordraaks plass. Dermed kan man ikke bestemme om det skal
være kunst i Nasjonalgalleriet før man har besluttet hva som skal skje med Geografisk
Oppmålings gamle hus. Hele strekket må sees i sammenheng.
Det
er å lete etter nye brukere av Nasjonalmuseets forlatte klær. For dette området
er nøyaktig den tomta som opprinnelige
var tiltenkt Nasjonalmuseet, og i departementet funderte man den gang på om en
underjordisk passasje kunne knytte sammen alle de eldre bygningene fra Nasjonalgalleriet
til og med Geografisk oppmåling. Men nå
reiser Nasjonalmuseets nybygg seg på Vestbanen, og det fins ikke én stor bruker
for Tulllinløkka og de gamle bygningene. Da bør man i stedet betrakte det store
problemet som en serie med mindre utfordringer.
Kulturhistorisk
museum har sagt at de prioriterer å bygge ut Vikingskipmuseet på Bygdøy til et
vikingtidssenter. Deretter vil de konsentrere resten av sin virksomhet til
Historisk museum og bygge nye utstillingslokaler under Tullinløkka. Gunnar Danbolt
og Stortinget foreslår at Nasjonalmuseet forsetter med Nasjonalgalleriet.
Dersom man følger disse forslagene, som de fleste synes er fornuftige, er
problemet mer enn halvert.
Det
eneste løfterike ved Regjeringens utvidede utredning er at den skal ”ta hensyn
til” kvartalet nord for området. Dette kvartalet er også Nasjonalmuseets
forlatte klær. Før det skulle avholdes arkitektkonkurranse om Nasjonalmuseet på
Tullinløkka, ba Kulturdepartementet Entra skaffe seg gårdene langs Kristian
Augusts gate for at museet ikke skulle trenge å bygge så mye på selve løkka. Da
Nasjonalmuseet ble forflyttet til Vestbanen, satt et privatisert og
profitthungrig Entra igjen med svært sentrale tomter hvor de siden har
foreslått å bygge groteske høyhus. En
helhetlig utredning, som vil ellers ikke trenger, bør i alle fall sette en
stopper for den miljøødeleggelse som Entra ønsker å gjennomføre i et av Oslos historisk
kjerneområder.
Publisert i Klassekampen 11. februar 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar