Reperatørene kommer

- Bør Kongen kommer med beklagelser til kvinner som fikk barn med tyske eller østerriske soldater, til tyskerunger, kommunistunger, russerunger eller NS-unger? Spurte Sør-Varanger Avis i oktober ifjor.

Regjeringen og Kirken har beklaget overgrepene mot taterne og romanifolket. Konge har sagt unnskyld til partisanerne i Finnmark. Det er mange synder å bekjenne, mange forsømmelser å rette opp. Juryen for Houens fond prøver å gjøre godt igjen forsømmelsene til tidligere juryer ved å sette to rekorder: Et prisvinnende bygg kan nå godt være femti år gammelt. Og halvparten av prisene kan brukes til listekorreksjoner. (Med en slik oldies-frekvens må det være mulig å komme gjennom den NAL-listen over forsømmelser som juryen forteller om.)

Kanskje skal man frafalle ønsket om at listen over Houens fond-vinnere skal være en perfekt kanon. At det skal være vår tids vurdering som seirer. Kanskje skal vi heller se på utdelingene som tidsvitner om hvordan bygningene ble vurdert i sin samtid. Kanskje er det er greit, og ganske interessant.

Skal man korrigere listene bør man være konsekvent og spørre: Hvor var de tidligere juryene altfor slepphendte? Hvilke byggverk som fikk prisen mener vi nå ikke lenger holder mål? Skal kanon bli perfekt, kan vi ikke bare tilføye, men må også ta bort villfarelsene.

Eller man kan la være. Gjøre Houens fond til en samtidsarkitekturpris og la de ulike juryene få ha siste ordet.

Publisert på Arkitektnytts debattside