1900-1909. Et nytt århundre, en ny stil!

Starten på 1900-tallet ble feiret med en verdensutstilling i Paris. I ettertid har den blitt stående som kulminasjonen for en ny stil innen arkitektur, kunsthåndverk og grafisk design, nemlig Art Nouveau, den nye kunsten.

Men la oss glemme gjenstandene på verdensutstillingen, og i steden konsentrere oss om noen små byggverk som ble reist i Paris det samme året: Inngangspaviljongene til Métropolitain, de første undergrunnslinjene i den franske hovedstaden. Takene over metronedgangene er lette, en form for skinn-og-ben arkitektur. De minner om sommerfuglvinger og er satt sammen av støpejern og glass. Konstruksjonene er modulbaserte og består av prefabrikerte elementer. Disse organsiske paviljongene til den franske arkitekten Hector Guimard har egentlig den samme industrielle logikk som den store utstillingshallen Crystal Palace i London femti år tidligere -- og de pekte fremover mot en enda mer radikal arkitektur som skulle komme.

Hvorfor trengte det nye århundret en ny stil? Fordi mange følte at situasjonen var pinlig. I store deler av 1800-tallet ble fortidens formspråk resirkulert. Nygotikk, nyrenessanse, nybarokk. Skulle ikke den nye tid, med sine store tekniske fremskritt, få et eget uttrykk?

Det var belgieren Victor Horta som fant løsningen. I 1892 tegnet han en bolig for professor Tassel, og dette huset, Maison Tassel i Brussel, regnes som starten på Art Nouveau-bevegelsen. Riktignok var det tidligere blitt eksperimentert med bølgende linjer og naturformer innen bokdesign og tapetmønstre, men Horta gav disse impulsene et tredimensjonalt uttrykk.

Siden spredde den nye stilretningen seg til mange land og fikk lokale betegnelser: Jugend i Tyskland, Stile Liberty i Italia, Modernismo i Spania, Sezessions-Stil i Østerrike osv. Og de fleste steder fikk den en lokal pregning. Antonio Gaudis byggverk i Barcelona var inspirert av lokal relgiøsetet og katalanske selvstendighetsbestrebelser. Charles Rennie Mackintosch’ bygninger i Glasgow tok blant annet utgangspunkt i skotske borger. I Norge ble dragemotivet benyttet. I Wien fikk stilen et flatere og mer firkantet preg. Mackintosch anvendte også slike dekorative elemeter i sine interiører.

Et av tidens hovedverk var Sezessiongebäude i Wien med sin gyldne bladkuppel. Den stod ferdig to år før århundreskiftet. Ellers reises mange av de andre internasjonalt avgjørende Art Nouveau-byggverkene i løpet av det første tiåret på 1900-talllet. Glasgow school of Art, det viktigste arbeidet Mackintosch fikk fulllført, stod klart i 1909; Gaudis Casa Battlo i 1906. Samtidig oppføres også våre betydligste bygninger innen den nye stilen.

Den 23. januar 1904 brant Ålesund ned til grunnen, og 10 000 innbyggere ble husløse. Cirka 50 arkitekter kom fra blant annet Trondheim, Bergen og Kristiania, og i løpet av tre år ble byen gjenreist. Det skjedde i forskjellige varianter av den nye stilen. Det ble ikke spektakulære byggverk som i Wien eller Barcelona, men det ble skapt et enhetlig bygningsmiljø som har internasjonal interesse.

Vår viktigste Art Nouveau-arkitekt er uten tvil Henrik Bull. Hans hovedverk må sies å være Historisk Museum i Oslo. Det stod ferdig i 1902 og er kledd i gul, glassert teglstein. Fremspringende partier er modulert sammen med den langstrakte bygningskroppen i en rik, bølgende bevegelse. Men det er for Regjeringsbygningens første byggetrinn at Bull fikk Houens fonds diplom i 1904, det første som ble utdelt. Og kanskje var det riktig å starte med en byggverk som var knyttet til en av statsmaktene. Bygningens nasjonale posisjon viser seg i bruken av fasade materiale - granitt - og løvene som vokter inngangstrappen. Interiørenes gjennomarbeidethet viser et ambisjonsnivå som er skjelden her i landet.

Einar Oscar Schou, arkitekten som tegnet Den Nationale Scene i Bergen, ble utdannet i Stockholm. Etterpå arbeidet han for Fredrik Lilljekvist under byggingen av Dramatiska Teatern. Teateret i Bergen ble mindre og ikke så påkostet. Men det har østerriksk eleganse og er et av de viktigste norske eksemplene fra denne perioden.

Utdrag fra boka Priset arkitektur. Bygninger belønnet med A.C. Houens fonds diplom, den ble utgitt i 2000.