Det store århundret

Det var på 1800-tallet de avgjørende gjennombruddene kom. Industrialismens forvandlet vareproduksjonen og arbeidsfolks levekår. Jernbanelinjene knyttet landene sammen og revolusjonerte vanlige folks bevegelsesmulighet. Nyvinninger i våpenteknologien gjorde bymurene ubrukelige; vollene ble fjernet og byene ekspanderte raskt utover i landskapet.

1800-tallet er århundret for oppbrudd og endring. Mange av de endringene som kom da preger fortsatt vår kultur og har blitt Europas tydeligste mest identifiserbare kjennetegn. Ikke minst gjelder det de større byene. Bykjernene i de fleste av de viktigste europeiske byene er preget av mektige byggverk og imponerende gateløp fra dette sekelet. Kulturinstitusjonene på Museumsinsel og øst-vest-aksen Unter den Linden frem til den seremonielle byporten Brandenburger Tor. Dette er Berlin grunnlinje og origo – og en skapelse fra det 19. århundre. Hva hadde London sentrum vært uten viktige paradegater, plasser og bygninger fra 1800-tallet, som Regent Street og Trafalgar Square og Parlamentet? Eller Wien uten praktbygningene langs Ringstrasse? Og i Paris Triumfbuen og baron Hausmanns bulevarder. Roma er langt på vei et unntak, men ikke Norges hovedstad. Selv om den sies å være tusen år gammel, er dens innerste marg, den kjernen som den fortsatt ekspanderer ut fra, den ble til på 1800-tallet. Fra 1814 til 1905 økte Oslos befolkning fra 14.400 innbyggere til 224.000; de institusjonelle bygningene og byens hovedgate ble reist da. Slottet, Universitetet, Stortinget og Nationaltheatret – disse byggverkene langs noen hundre meter av Karl Johans gate er fra Det store århundre da Oslo ble Oslo og Norge utviklet sitt særpreg. På 1800-tallet er Europa det mektigste kontinentet, og de sivilisasjonsformene som ble utviklet her satte sine spor over det meste av kloden.