Begge museene hører hjemme på Tullinløkka

 Lenge ønsket Kulturhistorisk museum seg bort fra Tullinløkka (og Bygdøy) til et nytt samlet museumsanlegg i Bjørvika. Disse planene ble skrinlagt, og under direktør Rane Willerslevs kloke ledelse ble det en ny verdsettelse av Historisk museums kvalitet og betydning. Den vakre jugendbygningens utsmykkende detaljer fra vikingtid og stavkirkenes halvmørke beretter om nasjonens historiske opphav. Selv om dagens museum har en bredere kulturhistorisk basis, må det være en lykke at museet nå «mentalt har vendt tilbake til Tullinløkka» og bygningen som er dets urhjem.

På tilsvarende vis er det med Nasjonalmuseet. I snart ti år har institusjonen hatt blikket vendt mot Vestbanen og det nye museumsbygget som nå reises der. Man har vært redd for å snakke høyt om Nasjonalgalleriets posisjon i norsk kulturhistorie og at norsk kunstliv utviklet seg symbiotisk med den etappevise utbygging av museet. Bygningen og norsk kunsthistorie er intimt forbundet. De renessanseinspirerte fasadene forteller hva dette er: en nær slektning av tilsvarende kunstmuseer som ble bygd rundt om i Europa på 1800-tallet.

Nasjonalmuseet kan nå snakke tydelig om sitt store behov for utstillingslokalene utover det nybygget vil gi. I løpet av de senere tiår er det bygd opp viktige private samlinger som det vil være en ulykke om institusjonen må takke nei til. Dessuten vil det være galskap om den kulturelle kontinuitet brytes og Nasjonalgalleriet ikke lenger skal være vårt nasjonalgalleri. Kunsthistorien og kulturhistorien bør fortsatt ligge som to parallelle beretninger på hver sin side av løkka.

Rektor Ole Petter Ottersen og museumsdirektør Håkon Glørstad har uttrykt misnøye med Menons rapport om Nasjonalgalleriets fremtid. Statsbyggs konseptvalgsutredning foreslo at Kulturhistorisk museum burde overta det ærverdige kunstmuseet. Menons kvalitetssikring kom til en annen konklusjon: Nasjonalmuseet og Kulturhistorisk museum likestilles og valget mellom de to er et politisk spørsmål. Det er godt at Statsbyggs skjeve rapport ikke ble stående uimotsagt. Menon har skapt en balansert situasjon hvor Tullinløkkas kulturhistoriske ladning nå kan få avgjørende betydning.

Om noen år vil en stor utvidelse skape en helt ny situasjon for Vikingskipmuseet. Dessuten har det lenge ligget i kortene av Kulturhistorisk museum overtar Kristian Augusts gate 23 når Nasjonalmuseet snart forlater sitt administrasjonsbygg. Dermed frigjøres Historisk museum for slike støttefunksjoner og vinner mye utstillingsareal. Skulle det være behov for mer, bør det bygges en smal, frittliggende utstillingsbygning langs Kristian Augusts gate. Dermed vil Tullinløkka få en naturlig avslutning, og de to museene blir visuelt bundet sammen. Vår fremste urbane komposisjon (universitetet og de to museene) blir skjermet for det meget uheldige jusbygget som ENTRA nå reiser. Dets oppblåste og oppløste form skyldes politiske vilje til broilervekst og uforstandige råd fra Riksantikvaren.

Publisert i Dagsavisen 6. juni 2017