Morten Stiges innlegg 20. mai gjentar
argumenter vi har hørt mange ganger. Bakgrunnen er Statsbyggs
konsekvensvalgutredning som hadde en gitt konklusjon. Det ble synlig da Statsbyggs
kommunikasjonsdirektør uttalte 12. mai: «Kulturdepartementet
har ikke signalisert interesse for å drive Nasjonalgalleriet.» Stortinget
hadde spurt om Nasjonalgalleriet
kunne fortsette som en del av Nasjonalmuseet. Kulturdepartementet svar var at det var de
ikke interessert i. Dermed er Nasjonalgalleriet tomt og Kulturhistorisk museum
kan rykke inn. Men det fins bedre løsninger.
Statsbyggs utredning er skjev. De to
museene får svært ulike rammer for fremtidig bruk av huset. Flytter
Kulturhistorisk museum inn med sine sårbare, bemalte treskulpturer, skal
ventilasjons- og klimaanlegg oppgraderes. Det skal ikke skje om Nasjonalmuseet fortsatt
skal bruke Nasjonalgalleriet. Dette skyldes en formulering i Stortingets anmodning
til Regjeringen, men fører til at det er greit at Kulturhistorisks alternativ
er klart dyrest.
Det
blir museumsdrift i Nasjonalgalleriet, og staten må ta regningen. Spørsmålet er
om det blir Kunnskapsdepartementet (Kulturhistorisk museum) eller Kulturdepartementet
(Nasjonalmuseet). På Kulturdepartementets lille budsjett vil Nasjonalmuseet
ruve enda mer om det får beholde sitt gamle hus, og misstemningene i
museums-Norge kan øke. Men for folk flest er det fullstendig uinteressant
hvilket departement som tar Nasjonalgalleriets driftskostnadene.
Nasjonalmuseet får et stort nytt
bygg, trenger det Nasjonalgalleriet? I vår ble det ble det enighet mellom Stein
Erik Hagen og Audun Eckhoff om at Nasjonalmuseet kan plukke høydepunkter fra
hans Canica-samling, Norges største private kunstsamling. Hans tilbud ble opprinnelig
lansert i september 2014, via Gunnar Danbolt. Samlingen er bygget opp av den
sentrale kunsthistorikeren Steinar Gjessing nettopp med henblikk på å tett Nasjonalmuseets
hull. Det var ikke meningen at Nasjonalgalleriets skulle bli et Hagen-museum.
De to samlingene skulle bli fullstendig integrerte. Danbolt understreket at når
Hagens samling blir sett i sammenheng med Nasjonalmuseets egen, vil museets
samling bli løftet opp til den kanskje viktigste i Norden. Det er snakk om ca.
to tusen verk med en verdi på rundt en milliard kroner.
Den nåværende avtalen mellom Hagen og
Eckhoff er tilpasset arealsituasjonen på Vestbanen og mangler den visjonen som
lå i det opprinnelige tilbudet. Skal Nasjonalmuseet kunne nyttiggjøre seg hele
Hagens samling, og ta imot andre store private donasjoner, trenger museet
Nasjonalgalleriet.
Det gjør ikke Kulturhistorisk museum. I Statsbyggs
utredning fins en løsning som heter Museumspark 2B. Den innebærer at Kulturhistorisk
museum får arealer under Tullinløkka og et nybygg langs Kristian Augusts gate.
Det vil føre til at det nye, skjemmende Jusbygget blir mindre dominerende og
løkka får en klarere avgrensning. Det er plass til både Kulturhistorisk og
Nasjonalmuseet ved Tullinløkka. Og det er to museene vil ha gjensidig glede av hverandre.
Publisert i Klassekampen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar