Y-blokken eller Arne Garborgs plass?

”Erling Viksjø ønsket å lindre konflikten mellom Trefoldighetskirke og Deichman,” skriver professor Einar Dahle i Aftenposten 5. desember. Det er et ekko av Viksjøs begrunnelse i Byggekunst i 1959 da han ville ”skape orden i et kaotisk bybilde.” Slik arkitektretorikk er umulig å ta på alvor. Er det konflikt og kaos når en nygotisk kuppelkirke ligger ved siden av et klassisistisk bibliotek? Må det foretas kirurgiske inngrep for å forhindre at bygninger i ulike stilarter sees sammen?

Det er ikke tvil om at Y-blokken har arkitektoniske kvaliteter, men dens frie form er problematisk. Viksjøs forelskelse i den sprikende bygningsformen gjorde at Y-blokken ble presset inn i et bymiljø hvor det ikke var plass til den. Derfor er Y-blokken et overgrep. Omtrent samtidig ble det digre UNESCO-hovedkvarteret bygd i Paris. Det har en tilsvarende form, men der er kvartalene store og den delen av Paris flat. I Oslo manglet en tomt til Y-blokken. Så fikk vi lokket, og Viksjø måtte finne opp det tullete behovet for å skille Trefoldighetskirken og Deichman. Et resultat ble et ubehagelige byrom foran Deichman med avvisende kontorfasader, et krumt hjørne og et nødvendig hull for brannstasjonen.

            Før lokket kom var Arne Garborgs plass et pusterom i byen, en lysning som tilhørte den kubiske hovedbrannstasjonen. Nå har den både mistet sin tydelighet i bybilde og blitt puslete uten visuell kontakt med de seks utrykningsportene nedenunder. 

            Dessuten tapte byen en viktig del av sin topografi. ”Hammersborgs skjønne Beliggenhed er ikke nok erkjent”, fremholdt slottsarkitekt Linstow i 1838 og foreslo at en ny sognekirke burde oppføres der. Slik fikk Trefoldighetskirken sin plassering. Høydedraget ble omtalt som vårt Akropolis, og det var forslag om å bygge stortingsbygning der eller byens Rådhus. I stedet ble det bibliotek og svenskekirke. Og dermed ble Hammerborg opprettholdt som en høyde hvor viktige offentlige bygninger fikk være synlig.

               De foreliggende planene tyder på en massiv regjeringsbebyggelse langs Grubbegata. Kanskje vil Høyblokkens baksiden delvis bli bygget sammen med den nye bygningsmassen. Dette er i sterk kontrast til Erling Viksjøs skisse fra 1959 der Høyblokken og Y-blokken vises som to frittliggende figurer satt ut på et sammenhengende åpent, flatt dekke; en modernistiske bebyggelsesidée som ikke vil overleve den prosessen vi nå står foran. Men vi vil trenge pusterom som gjør at vi orker det gigantiske regjeringskvartalet som nå trolig kommer. Og da bør vi ofre det vakre overgrepet som Y-blokken er og fjerne det plagsomme lokket.  Dermed blir det mulig å få tilbake Arne Garborgs plass og gjenvinne Hammersborg som et av byens viktige høydedrag.  Kjetil Rolness har gått inn for at biltrafikken i Ring 1 flyttes ned i en tunell, og han har rett.

               Heller enn å redde Y-blokken bør Riksantikvaren få fjernet Høyblokkens to øverste etasjer og gi oss tilbake dens opprinnelige profil. Det er det Viksjø-verket som fortjener å bli reddet.

Publisert i Aftenposten 17.12.2014