Hjørnevinduet

 

Et hjørne er viktig. Det rammer inn, det begrenser og gir ryggdekning. Den som sitter i hjørnet av stua er i utkanten av rommet og kan observere det som skjer fra et trygt sted. Slik er hjørnets funksjon inne i huset. Ser man eldre hus utenfra, oppdager man at vinduer alltid har blitt plassert i en rolig og regelmessig rytme på huset fasade. Hjørnene er blitt unngått. Veggflaten har hatt en klar avgrensning og den har ikke blitt forkludret. Og den som sitter inne i stua kan oftest ikke se ut.

Det er annerledes med de vanlige ”folke-funkis husene” som det ble bygd mange av på 1930-tallet. De er lave, har ganske flatt pyramidetak og liggende panel. Ofte er det ytterste vinduet plassert helt i hjørnet. Når det gjøres på begge veggene som støter sammen i hjørnet, blir det trygge hjørnet også et utkikkssted, et sted hvor man får en panoramautsikt mot verden utenfor. Ute og inne knyttes sammen. Husets faste form er i ferd med å løses opp. Dette er et mellomstadium på vei mot den modernistiske glassboksen der rommet mister sine grenser.  

Til et intervju i Aftenposten