Oslo, sted for sted

Tidlig på 1930-tallet kom boken Det nye Oslo, en billedbok med relativt korte tekster som gir et interessant tidsbilde av byen i det den er i ferd med å gjennomgå et hamskifte. Vel femti år senere, i 1987, skrev Peter Butenschøn og Tone Lindheim boken Det nye Oslo. Idéer og prosjekter for bykjernen. Boken forteller ikke om en forvandling som har funnet sted, men presenterer jappetidens mange og storslåtte byggeprosjekter. Det meste ble gjennomført, men ikke alltid slik som perspektivtegningene viser. Uansett er også den boken et viktig tidsvitne.

Den nye osloboken fra Peter Butenschøn tar også pulsen på sin tid, men gjør det innen en mye mer ambisiøs ramme. Han skildrer Oslos historiske utvikling ved å ta for seg 19 steder i byen. De er ordnet kronologisk etter når de fikk sin form. Først kommer Gamlebyen og til sist dagens utbygging i Bjørvika. Boken har ikke kart som viser plasseringen av omtalte gater og størrelsen på de ulike områdene. Det hadde vært en fordel, men vi skjønner at forfatter og forlag har villet signalisere at dette ikke er en guidebok. Dette er en samling essays som ledsages av sjenerøse fotografier over en eller to sider. 22 historiske fotos med korte billedtekster og 70 tatt av Sigurd Fandango. Hans bilder har høy kvalitet og er stemningsmettede. Gyllent kveldssol faller på husveggene. Vi får ingen opplysninger om hvilke hus og gateløp vi ser. Fandangos bilder er med som et selvstendig kunstnerisk bidrag. De er der ikke for å illustrere tekstens poenger. Det ser en tydeligst ved starten av kapittelet om Kvadraturen. Teksten gir en inngående skildring av Waisenhuset i Kongens gate, men bildet ved siden av viser inngangspartiet til Creditbanken.

Boken er fri for fotnoter og har et språk som gjør den henvender seg til et bredt publikum. Av og til kan teksten bli malende og ordrik. Her er en smakebit fra et avsnitt om lørdagsmarkedet under Nylandsbrua på Grønland:

”Det er trengsel av folk fra tidlig morgen, bak bord og klesstativer, unge menn på huk bak plastduker dekket til med varer, grupper av menn i lav samtale, mange kvinner, noen tildekkede, som tålmodig skyver barnevogner gjennom den seige mengden. De lange neonrørene i brotaket kaster fremdeles grelt hvitt lys ned over all aktiviteten – komfyrer og kjøleskap mellom et par nakne trær, en pc-butikk med aktive skjermer på rekke og rad, telefoner og annen elektronikk i et virvar av ledninger, overstoppede stoler, kjøkkenutstyr og en uendelighet av sminkesaker og billige smykker, nytt og gammelt, nips og alt du kan trenge til boligen.”

Det er godt observert og godt skrevet, og disse passasjer overskygger ikke at boka er faktamettet, og den omfattende litteraturlisten bak i boka viser omfattende kildestudier. Det siterte avsnittet sier at Peter Butenschøn er vel så opptatt av menneskene i byene som av husene. Det gir boken opplagt en bredere appell.

Peter Butenschøn er en av norsk samtidsarkitekturs viktigste røster. Han vært en sentral samfunnsdebattant siden søttitallet, har hatt flere sentrale posisjoner enn noen andre i faget (Byggekunst, INBY, Kulturdepartementet, Norsk Form og KiO). Klokelig stikker han ikke under en stol at han har vært en aktør. Dessuten har hans slekt gjennom flere generasjoner preget byen (som banksjef, byplansjef, og sentrale arkitekter). Dette gir ham et unikt utkikkspunkt og innsikt i prosesser som ikke er så lett å overblikke. Kanskje gir det også noen bindinger? Selv har jeg problemer med å dele hans begeistring for Astrup Fearnley Museet. Og kanskje garderer han seg vel mye når hans sier om husene på Tjuvholmen: ”Arkitekturen er blitt solid og uttrykksfull, men ganske bastant og springende, med høy kvalitet i materialer og detaljer.”

Skarpest i sin kritikk er Butenschøn i siste kapittel der han gir en grundig gjennomgang av utbyggingen i Bjørvika. Han uttrykker undring over at Oslo Havn KF og Hav Eiendom AS har vært styrende i prosessen. Han er, med rette, dypt skeptisk til Bar Codes manglende bidrag på bakkeplan og den unaturlige bredden på Dronning Eufemias gate.

Peter  Butenschøn har gitt oss en kunnskapsmettet oslobok som er det en fest å lese. Den vil både kunne nå et stort publikum, og bli lest med utbytte av fagfolk.

Peter Butenschøn: Oslo. Steder i byen

Forlaget Press 2013

400 sider