Høyblokken: Forsker på glattisen

Christian Sørhaug ved Telemarksforskning vil (15. september i Aftenposten) rive Høyblokken for at vi skal få «en levende tid». En tid som ikke er låst inne i bevaringsnevroser. Vi bør være mer opptatt av hva vi taper ved bevaring. «Vil det bli plass for til fremtidens innovasjon i en tid hvor vi dyrker fortidens bragder?» Det kan bli ille: «Man blir tvunget inn i dialog med fortiden – enten man vil det eller ei.» Forskeren har en oppfordring: «Kommende generasjoner bør begynne å si ifra.» (Men kanskje det er forståelig at de ufødte ennå ikke har grepet ordet.)

 Sørhaug er redd frysingen av fortiden skal forhindre at han får se hvordan et annet regjeringskvartal kan se ut. Frykten er fullstendig ubegrunnet. Alt tyder på at vi vil få et helt annet regjeringskvartal enn det vi har hatt, selv om vi bevarer Høyblokken. Konsekvensvalgutredningen foreslår et gigantisk, nytt regjeringsbygg. Grubbegata stenges og blir byggetomt. Regjeringsbyggene R4 og S-blokken rives. Hovedbrannstasjonen fraflyttes delvis og bygges til. Hammersborg torg bygges igjen. Den sammenhengende regjeringsbebyggelsen vil også forsyne seg av tomta til OBOS-hovedkontoret og nabohusene der. 

Det er altså dette kjempemessige regjeringsbygget fra vår tid som fullstendig vil dominere kvartalet. Det er ingen grunn til å være redd for at dagens kreativitet blir stoppet hvis vi bevarer Høyblokken. Min bekymring er snarer refleksjonsnivået ved Telemarksforskning, og at Aftenpostens verdifulle kronikkplass brukes på slikt sludder.

Innlegg i Aftenposten 17. september 2013