tirsdag 20. september 2011
Finn én feil
Mange misliker rådhusblokken i Bergen, selv er jeg mer bekymret over naboen, Gulating lagmannsrett som snart skal åpne. Tinghuset (så vidt synlig til venstre i bildet) er uten tvil et stykke dyktig arkitektur, et seirende prosjekt i en åpen arkitektkonkurranse og tegnet av flinke fagfolk (Østgaard arkitekter AS). Likevel ble jeg urolig da jeg så det for et par uker siden – kan dette være den riktige måten å bygge inntil Erling Viksjøs rådhusblokk?
Gulating lagmannsrett henvender seg, som naturlig er, mot Bergens sjenerøse offentlige fellessrom, Festplassen og Lille Lungegårdsvann. Men det trapper seg opp med ryggsiden mot rådhusblokken. Det er som den ønsker å skjule et gammelt overgrep. Er det grunn til denne fornektelsen?
Erling Viksjøs vinnerutkast i arkitektkonkurransen i 1952 forutsatte at høyblokken skulle omgis av en lavere bebyggelse som skapte gårdsrom på begge sider og formidlet en overgang til de eldre bygningene. I 1970 ble prosjektet justert slik at Manufakturhuset fra 1646 ble bevart og skulle inngå i den lave plassdannende bebyggelsen. I 1974 ble høyblokken reist, og så ble det med det. Dermed ble resultatet det verst mulige: Bergen fikk den målestokkfremmede høyblokken, men ikke resten av anlegget som skulle forankret bygningen og gjøre den til et verdig rådhusanlegg og en løsning som byen kunne være tjent med. At en senere ombygging har forsimplet inngangspartiet, har ikke gjort saken bedre. Professor Henrik von Achen skrev i 1991 i Byggekunst: ”om et par hundre år vil arkitekturhistorikerne kanskje beklage, ikke rådhusblokken, men at ikke også resten av rådhusanlegget ble oppført.”
Man trenger ikke vente så lenge. Det er i dag mange arkitekturhistorikere som beklager den skjebne rådhusblokken har fått. Skal høyhuset fungere som et meningsfullt symbol på lokalt folkestyre må det være en vertikal, en unntakelsesbygning, omgitt av lavere bygninger. Å bygge et halvhøyt tinghus tett inntil, trivialiserer rådhusblokken og gjør den til et hvilket som helst kontorbygg. Bergen er uten tvil Norges vakreste by, men både byen og Viksjø har kommet uheldig ut denne historien.
Publisert på Arkitektnytts blogg 20. september 2011.
Etiketter: Arkitektur
arkitekturhistorie,
polemikk
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar