Skipene er det viktigste

En ”mulighetsstudie” kalte Riksantikvaren det han lanserte 29.januar. Et nytt Kulturhistorisk museum kan ligge under bakken bak Vikingskipmuseet – på dagens parkeringsområde. Det går greit fordi det nye museet skal greie seg med et frimerke av en parkeringsplass ved innkjøringen.

Det var tydelig at Riksantikvaren mener den ønskede bygningsmassen er for stor for tomta og naboskapet. Derfor graves det et hull som bygningen dyttes nedi. Slik kan de fleste problematiske nye bygninger løses, grav dem ned. Men trolig vil mange føle seg snurt når et av våre fremste museer nesten ikke blir synlig. Skal det brukes hundrevis av millioner, bør man vel i det minste få noe som er tydelig. Og når det av Riksantikvarens prosjekt som stikker opp over bakken er en uformelig og utflytende bygningskropp, blir det hele ganske trist. Datategningene viser oss at Riksantikvarens utgangspunkt er feigt og lettvint. Det kan ikke være slik man skaper vesentlig samtidsarkitektur.

Hav og ikke grav
Det er riktig at vikingskipene ble funnet i gravhauger der de skulle frakte den avdøde over til en annen verden. Arnstein Arneberg tok også utgangspunkt i dette da han lot hvelvet slutte tett rundt skipene. Men Vikingskipmuseet bør ikke være et museum over norrøne gravskikker. For oss taler skipene i første rekke om oppdagelser og dristige seilaser over store havstrekninger. Riksantikvarens løsning er at den nye museumsbygningen skal likne en gravhaug. Dermed har skipenes funnsted blitt en metafor som har tatt over all forestillingsevne. Den har blitt en tvangstrøye som gjør at vi ikke kommer ut av Arnebergs trange museumsrom og blir påtvunget en bortgjemt, underjordisk museumsbygning.

Skipene er viktigere enn huset
Arnebergs Vikingskipmuseum er et vakkert stykke arkitektur. De krumme hvelvene passer ypperlig til skipenes elegante linjer. Men det er skipene som er en verdenssensasjon, ikke museumsbygningen. Får skipene det bedre i en annen bygning, så bør skip og hus skille lag. Det er for lite luft rundt vikingskipene, og vi får aldri tatt dem inn i helfigur ved å se dem på avstand eller fra siden. Derfor gir rommet langt fra ideelle forhold for å oppleve dem. Skal skipene være i dagens bygning, må vi tåle at det blir gjort drastiske inngrep i arkitekturen. Men det Riksantikvaren sier med sitt prosjekt, er at Vikingskipshuset på Bygdøy er så verdifullt at det bør få ligge helt urørt. Og da har ikke Universitetet noe annet alternativ enn å flytte skipene til Bjørvika og bygge sitt museum der.

Publisert i Aftenposten 18. februar 2010