Danskebåten som aldri drar fra Lillestrøm

En stor og fremmedartet koloss har ankret opp og tatt lurven fra Lillestrøm. Det er derfor det nye hotellet har fått et så presist kallenavn: Danskebåten. Det hjelper ikke å si at det er et signalbygg. (Et håpløst ord som vi må slutte å bruke.) Dette er ikke rådhuset, jernbanestasjonen eller kirken. Dette er ikke en av fellesskapets viktige institusjoner. Danskebåten er bare et hotell som synes det skal få lov til å skrike høyt og være brautende.

En av de tydeligste kvalitetene ved Lillestrøm var de lange aksene, gateløpene som ga mening til byplanen. Storgata hadde Rælingsåsen som visuell avslutning og dermed ble byen knyttet til det omliggende landskapet. Vi så at Lillestrøm befant seg i et stort naturrom. Denne kvaliteten er nå tapt for alltid. Danskebåten har seilt inn og nekter å dra ut. Den har gjort Lillestrøm til en mindre og trangere by.

Det er ikke hyggelig å kritisere kollegers arbeider, særlig når det dreier seg om folk man kjenner godt og har hatt et nært og vennskapelig forhold til gjennom mange år. Men når Romerikes Blad ba meg kommentere den nye bebyggelsen på Lillestrøm, var det ikke til å unngå. Skal Lillestrøm klare å hanskes med dagens sterke utbyggingspress, er det viktig med en informert offentlig samtale. Særlig før nye merkverdigheter blir oppført. Og ennå er ikke det nye Fagerborg hotell reist. Det gjelder å begrense de fremtidige tabbene.