Kulturhistorisk museum trenger ikke Nasjonalgalleriet

Morten Stiges innlegg 20. mai gjentar argumenter vi har hørt mange ganger. Bakgrunnen er Statsbyggs konsekvensvalgutredning som hadde en gitt konklusjon. Det ble synlig da Statsbyggs kommunikasjonsdirektør uttalte 12. mai: «Kulturdepartementet har ikke signalisert interesse for å drive Nasjonalgalleriet.» Stortinget hadde spurt om Nasjonalgalleriet kunne fortsette som en del av Nasjonalmuseet.  Kulturdepartementet svar var at det var de ikke interessert i. Dermed er Nasjonalgalleriet tomt og Kulturhistorisk museum kan rykke inn. Men det fins bedre løsninger.

Statsbyggs utredning er skjev. De to museene får svært ulike rammer for fremtidig bruk av huset. Flytter Kulturhistorisk museum inn med sine sårbare, bemalte treskulpturer, skal ventilasjons- og klimaanlegg oppgraderes. Det skal ikke skje om Nasjonalmuseet fortsatt skal bruke Nasjonalgalleriet. Dette skyldes en formulering i Stortingets anmodning til Regjeringen, men fører til at det er greit at Kulturhistorisks alternativ er klart dyrest.

            Det blir museumsdrift i Nasjonalgalleriet, og staten må ta regningen. Spørsmålet er om det blir Kunnskapsdepartementet (Kulturhistorisk museum) eller Kulturdepartementet (Nasjonalmuseet). På Kulturdepartementets lille budsjett vil Nasjonalmuseet ruve enda mer om det får beholde sitt gamle hus, og misstemningene i museums-Norge kan øke. Men for folk flest er det fullstendig uinteressant hvilket departement som tar Nasjonalgalleriets driftskostnadene.

            Nasjonalmuseet får et stort nytt bygg, trenger det Nasjonalgalleriet? I vår ble det ble det enighet mellom Stein Erik Hagen og Audun Eckhoff om at Nasjonalmuseet kan plukke høydepunkter fra hans Canica-samling, Norges største private kunstsamling. Hans tilbud ble opprinnelig lansert i september 2014, via Gunnar Danbolt. Samlingen er bygget opp av den sentrale kunsthistorikeren Steinar Gjessing nettopp med henblikk på å tett Nasjonalmuseets hull. Det var ikke meningen at Nasjonalgalleriets skulle bli et Hagen-museum. De to samlingene skulle bli fullstendig integrerte. Danbolt understreket at når Hagens samling blir sett i sammenheng med Nasjonalmuseets egen, vil museets samling bli løftet opp til den kanskje viktigste i Norden. Det er snakk om ca. to tusen verk med en verdi på rundt en milliard kroner.

Den nåværende avtalen mellom Hagen og Eckhoff er tilpasset arealsituasjonen på Vestbanen og mangler den visjonen som lå i det opprinnelige tilbudet. Skal Nasjonalmuseet kunne nyttiggjøre seg hele Hagens samling, og ta imot andre store private donasjoner, trenger museet Nasjonalgalleriet.

Det gjør ikke Kulturhistorisk museum. I Statsbyggs utredning fins en løsning som heter Museumspark 2B. Den innebærer at Kulturhistorisk museum får arealer under Tullinløkka og et nybygg langs Kristian Augusts gate. Det vil føre til at det nye, skjemmende Jusbygget blir mindre dominerende og løkka får en klarere avgrensning. Det er plass til både Kulturhistorisk og Nasjonalmuseet ved Tullinløkka. Og det er to museene vil ha gjensidig glede av hverandre.

Publisert i Klassekampen

Kjære Marianne Borgen

”Dette forslaget bør vi se nærmere på,” uttaler du i et avisintervju 15. april. Det dreier seg om endringer av Frithjof Nansens plass, et forslag fra MAD arkitekter. Det er arkitektene som utarbeidet en serie med groteske utbyggingsplaner for Entra ved Tullinløkka, så her bør varsellampene lyse.

            MAD arkitekter foreslår at Fridtjof Nansens plass hakkes opp av trekanter og skjeve firkanter som beplantes med trær eller busker. Kurt Singstad, partner i MAD arkitekter, uttaler: ”På den måten sprenger de grønne elementene seg inn i byrommene både politisk og fysisk ved at man får inn mer grønt i selve byrommet.”  Urbane fremmedelementer avledes av politisk retorikk. Spisse plantefelt blir sprenglegemer som bryter i stykker vårt mest helhetlige bystrøk.

            Kjære Marianne Borgen. For 16 år siden ble det utgitt en bok som heter Det store løftet som omhandler den enestående bygningen du arbeider i. Som medforfatter av boken brukte jeg mye tid på å forstå Oslo Rådhus tilblivelse og hvilke kvaliteter det har. Derfor appellerer jeg til deg om å se bort fra forslaget fra MAD arkitekter. Rådhuset er det viktigste byggverket i Norge fra forrige århundre. Det er fra en tid da politikere og arkitekter sammen skapte byens fremste symbolbygning og ga den en verdig innramming. Det er flott om bilene forsvinner fra Fridtjof Nansens plass og det blir mer folkeliv der, men trær og busker har ingenting å gjøre på en plass som henter inspirasjon fra den norditalienske bytradisjonen.

Publisert i Dagsavisen