Frivillig slumsete

Dagbladets journalist Mikael Godø har skrevet to innlegg (28. og 30. mai) om Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen. Når man leser dem i sammenheng, blir man slått av hvor glidende han er sin argumentasjon. Først foreslår han: ”Bygg en gigantisk trapp på hjørnet som vender mot sjøen (…) et fuglefjell for mennesker!”

Her kommer han med et faktisk endringsforslag som det er umulig å ta på alvor. Blant annet fordi det kommer så altfor sent. Museumsprosjektet er vedtatt og gravingen har startet. Enda vanskeligere blir det å forholde seg til Godø når han mener at man ikke trenger ”følge tegningene slavisk.” To dager senere skriver han ”Festningen vil bli bygget. Dere har vunnet” og forklarer at hans tekst egentlig var et sukk. Han mente ikke å komme med noe reelle forslag, han ville bare si fra at dette blir ille.

Stortinget er en skandale. I alle fall hvis man skal følge Godøs logikk. Det er en festning som ikke åpner seg mot omverdenen. Den ligger på en enda mer eksklusiv tomt enn Nasjonalmuseet, og bygningen tilbyr ikke de forbipasserende en gang ”uteserveringer og små butikker i én etasje.” Hvor er stortingets sjerøsitet?

Kan det noen gang bli nok kaffebarer? National Gallery i London og Opera Garnier i Paris er heller ikke omgitt av serveringssteder og butikker. Lider turistene og lokalbefolkningen av den grunn? Også i Oslo får de viktige fellesbyggene fremstå som tydelige offentlige monumenter: Rådhuset, Nationaltheatret, universitetsbygningene – og Operaen – ikke omgitt av butikker. Og slik blir byen rikere, ikke fattigere. Som på Aker Brygge fins det nok av butikker like ved.

Godø burde bekymre seg for Bar Code. Dette er hverdagsarkitektur, kontorer og boliger. Dette er stoffet til byens alminnelige bebyggelse. Her bør vi kreve butikker i første etasje. Men vi skal ikke gjøre alt til samme grauten. Europas historiske byer er en blanding av de butikkenes livlighet og felleskapsbygninger som får lov til å ha en tydelig funksjon. For Godø blir dette bare blindt å forsette tradisjonen, ikke å ville lære. Nå vet vi tydeligvis at det er best med kommers overalt. 

Ikke alle er enige med Godø. I Klassekampen 2. februar i fjor uttalte Marianne Skjulhaug, instituttleder ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo: ”Noen ganger kan det være fint å gå langs en lukket vegg. Og så kan det også være fint å ikke alltid bli utsatt for kommersielle impulser.” – Kanskje er det instituttlederen og ikke journalisten som har rett?

 

Publisert i Dagbladet 20 mai 2014