Tidlig på 1930-tallet kom
boken Det nye Oslo, en billedbok med
relativt korte tekster som gir et interessant tidsbilde av byen i det den er i
ferd med å gjennomgå et hamskifte. Vel femti år senere, i 1987, skrev Peter
Butenschøn og Tone Lindheim boken Det nye
Oslo. Idéer og prosjekter for bykjernen. Boken forteller ikke om en
forvandling som har funnet sted, men presenterer jappetidens mange og
storslåtte byggeprosjekter. Det meste ble gjennomført, men ikke alltid slik som
perspektivtegningene viser. Uansett er også den boken et viktig tidsvitne.
Den nye osloboken fra
Peter Butenschøn tar også pulsen på sin tid, men gjør det innen en mye mer
ambisiøs ramme. Han skildrer Oslos historiske utvikling ved å ta for seg 19
steder i byen. De er ordnet kronologisk etter når de fikk sin form. Først
kommer Gamlebyen og til sist dagens utbygging i Bjørvika. Boken har ikke kart
som viser plasseringen av omtalte gater og størrelsen på de ulike områdene. Det
hadde vært en fordel, men vi skjønner at forfatter og forlag har villet
signalisere at dette ikke er en guidebok. Dette er en samling essays som
ledsages av sjenerøse fotografier over en eller to sider. 22 historiske fotos
med korte billedtekster og 70 tatt av Sigurd Fandango. Hans bilder har høy
kvalitet og er stemningsmettede. Gyllent kveldssol faller på husveggene. Vi får
ingen opplysninger om hvilke hus og gateløp vi ser. Fandangos bilder er med som
et selvstendig kunstnerisk bidrag. De er der ikke for å illustrere tekstens
poenger. Det ser en tydeligst ved starten av kapittelet om Kvadraturen. Teksten
gir en inngående skildring av Waisenhuset i Kongens gate, men bildet ved siden
av viser inngangspartiet til Creditbanken.
Boken er fri for
fotnoter og har et språk som gjør den henvender seg til et bredt publikum. Av
og til kan teksten bli malende og ordrik. Her er en smakebit fra et avsnitt om
lørdagsmarkedet under Nylandsbrua på Grønland:
”Det er trengsel av
folk fra tidlig morgen, bak bord og klesstativer, unge menn på huk bak
plastduker dekket til med varer, grupper av menn i lav samtale, mange kvinner,
noen tildekkede, som tålmodig skyver barnevogner gjennom den seige mengden. De
lange neonrørene i brotaket kaster fremdeles grelt hvitt lys ned over all
aktiviteten – komfyrer og kjøleskap mellom et par nakne trær, en pc-butikk med
aktive skjermer på rekke og rad, telefoner og annen elektronikk i et virvar av
ledninger, overstoppede stoler, kjøkkenutstyr og en uendelighet av sminkesaker
og billige smykker, nytt og gammelt, nips og alt du kan trenge til boligen.”
Det er godt observert
og godt skrevet, og disse passasjer overskygger ikke at boka er faktamettet, og
den omfattende litteraturlisten bak i boka viser omfattende kildestudier. Det
siterte avsnittet sier at Peter Butenschøn er vel så opptatt av menneskene i
byene som av husene. Det gir boken opplagt en bredere appell.
Peter Butenschøn er en
av norsk samtidsarkitekturs viktigste røster. Han vært en sentral
samfunnsdebattant siden søttitallet, har hatt flere
sentrale posisjoner enn noen andre i faget (Byggekunst, INBY,
Kulturdepartementet, Norsk Form og KiO). Klokelig stikker han ikke under en
stol at han har vært en aktør. Dessuten har hans slekt gjennom flere
generasjoner preget byen (som banksjef, byplansjef, og sentrale arkitekter).
Dette gir ham et unikt utkikkspunkt og innsikt i prosesser som ikke er så lett
å overblikke. Kanskje gir det også noen bindinger? Selv har jeg problemer med å
dele hans begeistring for Astrup Fearnley Museet. Og kanskje garderer han seg
vel mye når hans sier om husene på Tjuvholmen: ”Arkitekturen er blitt solid og
uttrykksfull, men ganske bastant og springende, med høy kvalitet i materialer
og detaljer.”
Skarpest i sin kritikk
er Butenschøn i siste kapittel der han gir en grundig gjennomgang av utbyggingen
i Bjørvika. Han uttrykker undring over at Oslo Havn KF og Hav Eiendom AS har
vært styrende i prosessen. Han er, med rette, dypt skeptisk til Bar Codes
manglende bidrag på bakkeplan og den unaturlige bredden på Dronning Eufemias
gate.
Peter Butenschøn har gitt oss en kunnskapsmettet oslobok
som er det en fest å lese. Den vil både kunne nå et stort publikum, og bli lest
med utbytte av fagfolk.
Peter Butenschøn: Oslo. Steder i byen
Forlaget Press 2013
400 sider
Innlegg
