I løpet
av én uke har Fredrik Torp publisert to innlegg om Nasjonalmuseet,
Nasjonalgalleriet og Vestbanen. Ett i Aftenposten
3. april og ett i Arkitektnytt nr. 3
i år. Sammenholder man de to innleggene, må man kunne si at Torp utviser stor
fleksibilitet når det gjelder standpunkter og løsninger. Han mener at:
·
Kunstindustrimuseet
enten skal være der det er i St. Olavsgate. Eller
flytte til Norsk form i Hausmannsgata. (Skal Norsk Form bli et museum? Peter
Butenschøn var sterkt i mot det, mener direktør Andreas Vaa Bermann
og hans stab noe annet?)
·
Munchmuseet
kan fortsatt være på Tøyen. Eller bli
en del av Nasjonalmuseet og plasseres på Vestbanen. (Det eneste som ligger fast
er at eldre kunst skal være i Nasjonalgalleriet og nyere kunst på Vestbanen.)
Dermed
er det ganske forvirrede råd som Torp gir stortingspolitikerne som snart skal
ta stilling til regjeringens proposisjon om vestbaneprosjektet.
En ting
er i alle fall sikkert: Napper man ut utstillingsarealene for eldre kunst og
design, må man også slanke de sjenerøse fellesarealene som prosjektet har i
dag. Omprosjektering blir så omfattende at det må arrangeres en ny
internasjonal arkitektkonkurranse.
Det er
mulig at de kostnadene og forsinkelsene som dette vil medføre har liten interesse
for Torp. Det viktigste er å få stanset realiseringen av det nåværende
prosjektet. Men etter alt som har skjedd med Lambda, er det mulig at noen synes
det er en fordel at politikerne klarer å fatte vedtak. At vi nå bruker denne
gylne anledningen vi har til å realisere dette gjennomarbeidede museumsprosjektet
på Vestbanen, et prosjekt som Torp tidligere har omtalt med stor anerkjennelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar