Arne Takla 1925 – 2012

”Det var særlig i de første tiårene etter 1945 at norske arkitekter søkte til Danmark. Først kom de for å studere, siden for å arbeide i tegnestuene. Fra 1945 til 1948 tok akademiet i København inn en kvote på 8-10 norske studenter hvert år.”

Dette står det å lese i Byggekunst nr.1/ 1983, et hefte som hadde temaet ”Danmark-Norge” og var det første nummeret som vi, med ulike posisjoner, hadde ansvaret for. Temaet var inspirert av at vi begge hadde arbeidet for Arne Takla på Lillestrøm. Han tok eksamen på Kunstakademiet i København i 1952 og jobbet etterpå i en tid hos den viktige danske funksjonalistiske arkitekten Mogens Lassen. Dermed hadde Takla en direkte forbindelse til pionertiden på 1930-tallet, og vi ble lært opp til at det var dansk design som gjaldt. Man skulle ha Nilfisk støvsuger, Bang & Olufsen stereoanlegg, bestikk av Arne Jacobsen og helst møbler av Hans Wegner, Finn Juhl, Børge Mogensen, eller Kaare Klint. Pluss selvsagt en PH-lampe. 1950-tallet var den gylne tid i dansk arkitektur og design, og det var en gave å få del i denne kulturen ved å arbeide for Arne Takla. De norske studentene i Danmark hadde ofte også et annet utbytte av tiden i København. Mange av dem, inkludert Arne, kom tilbake med danske kone. Arne returnerte med Asta.

Takla var født og vokst opp på Lillestrøm, og etter først å ha jobbet noen år for Heiberg og Sandvig i Oslo, etablerte han sin arkitektpraksis i hjembyen på 1960-tallet. Lenge var han eneste arkitekt på stedet, og han kom til å sette sitt preg på byen. I hans omfattende produksjon av forretningsbygg, idrettsanlegg, villaer og offentlige bygninger er det noen som står frem spesielt viktige: Skedsmotun aldershjem (1968), Concordia-bygget (1970), Justisbygget på Lillestrøm og Skedsmo rådhus. (Det siste sammen med Svein Bergersen i BGO.)

På 1960-tallet var Lillestrøm en svært beskjeden by dominert av enkel trehus. Bare Lillestrøm kirke (Morseth & Wiel Gedde, 1933) og gymnaset (Finn Bryn, 1951) sto frem som kvalitetsbygg med en rolig verdighet. Taklas bygninger kom til å ha noen av det samme preget, men – særlig i hans tidlige produksjon – med en tydeligere modernistisk profil. Skedsmotun og Condordia er begge hvitmalte betongbygninger, likevel er de ganske forskjellige. Skedsmotun, en horisontal og langstrakt bygning med sammenhengende balkonger mot sol og utsikt, var forankret til det kompakte, eldre trebygning. Concordi, ved Stortorget, et nett, modernistisk tempel med inntrukket 1. etasje, de to neste etasjene bundet sammen av vertikale lameller og en logia øverst. Skedsmotun har i dag mistet sin arkitektoniske kvalitet etter en fiendtlig tilbygging. Concordia har klart seg bedre selv om noen nye nabohus ikke tatt videre de impulsene som lå i Taklas lille mesterverk.

I dag er Lillestrøm i rask endring, og byen er nå sterkt integrert i Stor-Oslo. Sentrale norske arkitekter har reist viktig bygninger i byen og dens omegn. (Lund & Slaatto, Kristin Jarmund, Petter Bogen, Arne Henriksen). Nettopp derfor er det god grunn til å minnes en lokal arkitekt som skapte byggverk av høy klasse og ga et kvalitativt viktig bidrag til byens utvikling. 

Terje Solvang og Ulf Grønvold