Høyblokka – bare et bygg?

”Jeg mener at et bygg er bare et bygg. For meg er det veldig lite symboltungt,” uttaler statsråd Rigmor Aasrud, Statsbyggs øverste sjef, til Dagsavisen 12. november. Det gjelder Høyblokka i Regjeringskvartalet, om den skal rives eller settes i stand. Litt lenger ute i intervjuet sier hun: ”Jeg ser den har symbolverdi, men jeg synes det finnes penere bygg enn Høyblokka. Jeg gjør det.”

La oss ikke dvele ved at statsråden velger å fortelle oss om sin personlige smak. La oss heller ikke legge vekt på spriket mellom de to uttalelsene. Det er ikke viktig, for alle vet hva som er riktig: Slottet er et bilde på vårt monarki. Bygningene til Stortinget, Høyesterett og Regjeringen er symbolbærende uttrykk for hver sin statsmakt.

Disse bygningene har smertefulle og langvarige tilblivelseshistorie som forteller mye oss som nasjon, de er en del av vår identitet, de er vevd inn i vår kulturhistorie. En statsråd kan ikke velge fritt om slike sentrale byggverk blir stående eller ikke. Når alt tyder på at konstruksjonen ikke har fått alvorlige skader, burde saken være avgjort. Å få på plass en ekstra rømningstrapp kan ikke være et stort problem. Traumatiserte departementansatte kan få andre arbeidsplasser. Slike ting kan løses.

Før 22. juli var det en umulig tanke å rive Høyblokka. Det bør det være nå også. Terroristen mislyktes i å knuse bygningen, skal regjeringen fullføre hans verk? AUF vil ta tilbake Utøya, skal ikke regjeringen ta tilbake Høyblokka? En spaltist skriver i A-magasinet at hans lille datter synes at statsministeren holder til i et stygt hus. Kanskje blir det en vakrere by dersom vi river de husene som et barn eller en minister, eller noen andre, ikke liker. I så fall blir det mange ledige tomter.

Aasrud forteller at regjeringen skal bestemme seg på slutten av året. Først skal fordeler og ulemper skal veies mot hverandre. Her kan alt skje. Kanskje er det Riksantikvaren vi må sette vår lit til?

Publisert i Aftenposten Aften