Truende misvekst ved Rådhuset

En rapport fra NIKU går god for påbyggingsplaner like ved Rådhus. Dette bestillingsverket mangler forståelse for det sentrale byområdets kulturhistoriske betydning.

De tre universitetsbygningene ved Karl Johans gate, og de to museumsbygningene i kvartalet bak, er en urbane komposisjon av høy kvalitet. De velformede bygningene holdes på plass av overordnede ordensprinsipper, og det oppleves som befriende. Ellers er det lite av den slags i Oslo. Men vi har Rådhuset og kvartalene rundt. Et stort løft som ga oss den viktigste norske bygningen i forrige århundre og et velregulert urbant miljø.

            

Operaen i Bjørvika er resultatet av en konkurransen der oppgaven var å løse en frittliggende bygning. Hvordan omgivelsene skulle bli, ante ingen. Det skulle avgjøres senere. Det var annerledes med rådhuskonkurransen i 1918. Da var det ikke bare om én bygning, men en hel bydel som skulle bestemmes. Fellesskapets store hus og omgivelsene rundt det ble sett på som et sammenhengende verk.

            

Mandatet som konkurransevinnerne fikk, var vidtfavnende. Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson utformet ikke bare Rådhusets mange kontorrom og storslåtte saler. De tegnet fasadenes intrikate teglmønstre og regulerte områdets gaterom og plasser. Til og med den krumme fasadeveggen rundt Fridtjof Nansen plass er deres. Andre arkitekter måtte begrense seg til å tegne innmaten bak plassveggen. Rådhusarkitektene hadde kontroll på Rådhusets nærmeste omgivelser og kunne bestemme at byens nye  symbol skulle omfavnes av nabohus med mursteinsvegger. Felles fasademateriale fortalte at Rådhuset og nabohusene hørte sammen.

            

Den estetiske kontrollen gjaldt også de to kontorbyggene til høyre for Rådhuset, sett fra sjøen. Sammen med Rådhuset er de en husrekke som begrenser Rådhusplassen og er byens ansikt mot fjorden. Kontorbyggene har to sokkeletasjer kledd med steinplater, og de bærer en mursteinsvolum i seks etasjer. Fra Rådhusplassen ser vi at marterialbruken og de klare terningene har sitt arvestoff fra Rådhuset. De er dets ektefødte barn og del av rådhusarkitektenes helhetlige visjon.

            

De to forretningsgårdene eies i dag av Bendixen Eiendom AS (Tordenskiolds gate 12) og Entra (Hieronymus Heyeredahls gate 1). Nå ønsker gårdeierne å bygge på to etasjer, og de får velvillig hjelp fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Instituttet har forståelse for dette er en  «oppgradering av byggene for å utnytte deres potensiale», som er dagens nytale for å bygge på mest mulig.

            

Det som mangler i NIKU-rapporten er en forståelse for Rådhusreguleringen som samlet komposisjon og at rådhusarkitektene har vært premissgivere for nabobyggenes utforming. Dette bør være retningsgivende for hvordan vi behandler dette byområdet som er så avgjørende for Oslos identitet. Langs Stortingsgata fikk byens arkitekter friere hender og kunne introdusere den nye tids funksjonalisme. Dette er Rådhusreguleringens to ansikter. Det som nå trengs er at Riksantikvaren ser på Rådhusregleringen som en helhet, en gylden periode i Oslos byforming. Det bør føre til en fredning av området som forhindrer smittefaren fra toetasjes påbygg i Rådhusets nabolag, samt planer om beplantning på Fridtjof Nansens plass og tårnpåbygg på Odd Fellowgården.

En forkortet versjon ble trykt i Aftenposten 22. februar 2017