Et nybygg med historisk betydning

Hvis man starter med et vanvittig forslag, vil mange bli lettet når det kommer en forbedret variant. Det er skjedd med Entras utleieprosjekt for juridisk fakultet ved Tullinløkka. Men hovedproblemet gjenstår: Huset blir et likegyldig utleiebygg. Det er  ikke på høyde med leietakerens samfunnsposisjon og viser ingen forståelse av tomtens byplanmessige betydning.

Noen få steder i Oslo sentrum har våre forgjengere overlatt oss klare urbane komposisjoner, som Universitetsanlegget. De tre bygningene er ordnet langs en symmetrilinje som går fra Nationaltheatrets kuppel og videre over Tullinløkka som flankeres av to likeverdige museumsbygninger. Endepunktet er det planlagte Entra-bygget. Å avslutte en slik komposisjon er en krevende oppgave av historisk betydning. Denne bygningen blir en sluttstein som i likhet med det opprinnelige universitetsanlegget, må ha alvor og verdighet.

For et år siden krevde Riksantikvaren at den opprinnelige kvartalsstrukturen skulle være ”lesbar” i nybygget. Entra-bygget skal erstatte to eksisterende bygninger, nr. 19 og 15 i Kristian Augusts gate. Arkitektene har svart på Riksantikvarens krav med å skyve nr. 19 innover i kvartalet. Dermed får vi en opphakket fasade som ikke har den nødvendige monumentalitet. Et slikt ønske om ”lesbarhet” tilhører dagens sjargong i vernekretser og har her minimal interesse. Dessuten står ønsket sterkt i konflikt med Riksantikvarens uttalelse 7.1.2016 der man endelig griper fatt i betydningen av stedets historiske formingsprinsipper.

Ulf Grønvold og Jan Digerud