Hvis man starter med et vanvittig forslag, vil mange bli lettet
når det kommer en forbedret variant. Det er skjedd med Entras utleieprosjekt
for juridisk fakultet ved Tullinløkka. Men hovedproblemet gjenstår: Huset blir
et likegyldig utleiebygg. Det er ikke på
høyde med leietakerens samfunnsposisjon og viser ingen forståelse av tomtens
byplanmessige betydning.
Noen få steder i Oslo sentrum har
våre forgjengere overlatt oss klare urbane komposisjoner, som Universitetsanlegget.
De tre bygningene er ordnet langs en symmetrilinje som går fra Nationaltheatrets
kuppel og videre over Tullinløkka som flankeres av to likeverdige museumsbygninger.
Endepunktet er det planlagte Entra-bygget. Å avslutte en slik komposisjon er en
krevende oppgave av historisk betydning. Denne bygningen blir en sluttstein som
i likhet med det opprinnelige universitetsanlegget, må ha alvor og verdighet.
For et år siden krevde
Riksantikvaren at den opprinnelige kvartalsstrukturen skulle være ”lesbar” i nybygget.
Entra-bygget skal erstatte to eksisterende bygninger, nr. 19 og 15 i Kristian
Augusts gate. Arkitektene har svart på Riksantikvarens krav med å skyve nr. 19
innover i kvartalet. Dermed får vi en opphakket fasade som ikke har den
nødvendige monumentalitet. Et slikt ønske om ”lesbarhet” tilhører dagens
sjargong i vernekretser og har her minimal interesse. Dessuten står ønsket sterkt
i konflikt med Riksantikvarens uttalelse 7.1.2016 der man endelig griper fatt i
betydningen av stedets historiske formingsprinsipper.
Ulf Grønvold og Jan Digerud
Innlegg
