Det fins reklamesnutter som fester seg i hukommelsen. Her er
en som jeg ikke er blitt kvitt: Den unge mannen står på en gardintrapp i
leiligheten sin og maler gangen hvit mens den unge hustruen er på vei ut og
skal handle. Han sier til henne: Husk å kjøpe Jarlsberg. Når hun kommer tilbake
spør han henne: Kjøpte du Jarlsberg? Men hun har kjøpt en annen ost, blir litt
irritert og svarer: Gulost er gulost. Med andre ord: Er det så nøye da?
Neste
scenebilde. Han maler gangen og hun kommer tilbake fra en ny handletur. Han er
i ferd med å male gangen svart. Hun blir ganske forferdet, men han beroliger
henne: Farge er farge.
Svenskene
sier ”Just presist” og mener at akkurat slik er det. Det dreier seg altså om
ordet presisjon. Jeg synes det er et
vakkert ord, et krevende ord. Det gjelder å være tydelig og nøyaktig. Ballettdanseren
øver hver dag på de samme bevegelsene. De må sitte, være helt riktige.
Presisjon forteller om en anstrengelse.
At man har nådd frem til et ferdighetsnivå eller en erkjennelse. At nå
vet man hvordan tingene henger sammen eller hva som skal til for å gjøre det
rette.
Skjønnhet
og eleganse hører sammen med presesjon. Man behersker virkemidlene. Har
kontroll. Man har en yrkesstolthet og respekterer dem man møter. Man lar det ikke
skure. Ting gjøres ordentlig.
Jeg har
merket meg fortauene i Paris. De som er belagt med asfalt må av og til
repareres. Da skjæres det ut en tydelig firkant erstattes med ny asfalt. Datoen
for reparasjonen stemples inn. Også dette er en jobb som tas på alvor. Jeg har
merket meg fortauene i Oslo. Vi må ha Europas styggeste gater og fortau. Hull
på hull, asfalt som flyter ut over brosteinene. Er dette det beste vi kan få
til? Er presisjon et unorsk ord?
Presisjon
betyr på latin kort, knapp, avhugget. Det som er igjen når man har fjernet det
unødvendige. Avklaret med andre ord. Og da vet man at det er forskjell på
gulost og gulost.
Publisert i Kunst pluss 3-2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar