Det et par
gode grunner til at Y-blokken ligger svakere an. Den ene har å gjøre med
sikkerhet. En av armene til Y-blokken ligger oppå lokket og er derfor sårbar
for bombeangrep nedenfra. Dessuten må det innrømmes at Trefoldighetskirken og
Deichman vil ha godt av å ligge noe mer fritt enn de gjør i dag. Utredernes
forslag om skjære løs kunsten og gjenbruke den i et nytt regjeringsbygg er
vanvittig i Høyblokken. Men i Y-blokken lar det seg lettere forsvare. Der er
det mindre av den, og Picassos store arbeid på endegavlen har en klar
avgrensning og er derfor mer frittstående.
Med
Høyblokken stiller det seg annerledes. Den høyreiste bygningen er origo i
regjeringskomplekset og ligger der inngangen til det opprinnelige
regjeringsbygget skulle vært. Derfor er det forståelig at dette huset i lang
tid har vært statsministerens arbeidssted. Det er Høyblokken som er det
overdådig utsmykkede tidsdokumentet. Selvsagt kan man finne bruksmessige
mangler ved en snart 60 år gammel kontorbygning, på samme måte som Henrik Bulls
110 år gamle steinbygning slett ikke er et tidsmessig arbeidssted og har
sikkerhetsmessige problemer. Men fordi de representerer vesentlige historiske
og kulturelle verdier, er vi nødt til å ta vare på dem begge to. Y-blokken kan
ofres, ikke Høyblokken.
Publisert i Aftenposten 17. juli 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar