Det er en konstruert konflikt. Alt tyder på at mindre
verdifulle bygninger som R4 og S-bokken vil bli revet. Striden dreier seg om
Høyblokken og Y-blokken. Forfatterne av regjeringens konseptvalgutredning tar det
for gitt at hvis disse bygningene skal bevares, så vil de få tidmessige
interiører på samme nivå som de nye kontorbyggene som skal reises.
Var Regjeringskvartalet er arkitektonisk virvar? Kanskje
er det riktigere å si at regjeringsanlegget har hatt en langvarig og komplisert
tilblivelseshistorie som forteller mye om Norge som nasjon. Det har vært grandiose
planer som ble amputert og perioder med varierende ambisjoner. Men Høyblokken
representerer sinnbildet på en ambisiøs ny giv i den tidlige etterkrigstiden, et
overdådig utsmykket byggverk som det vil være fullstendig vanvittig å skrote.
Heller enn et gigantisk nytt regjeringskompleks fra én periode bør fremtidens byråkrater
få gode arbeidsforhold i en bygningsmasse som forteller om en historisk
utvikling.