Idet
Oslo kommune gikk inn for riving av Y-blokken, kom Riksantikvaren med et
forførende alternativ: Fjern fløyen mot nord og reduser Y-blokken til en
C-blokk. Dermed blir det slutt på Y-blokkens problematiske forhold til Trefoldighetskirken
og Deichmanske bibliotek samtidig som dens mest vellykkede fasade, den favnende
veggen mot høyblokken, bevares. Og Picasso-verket på endegavlen vil fortsatt være
intakt.
Riksantikvaren skriver i sin merknad
til reguleringsplanen at dette alternativet blant annet vil reetablere Arne Garborgs plass. Kanskje
innser Riksantikvaren nå at Y-blokken ikke bare er et kulturminne, men også et alvorlig
feilgrep? Et kulturminne som må amputeres for få et sivilisert forhold til sine
omgivelser. Først da kan betongdekket over Arne Garborgs plass fjernes. Dette
dekket flatet ut et viktig trekk i byens topografi og ødela opplevelsen av
Hammersborg som et høydedrag.
Dessuten
fikk vi ubehagelige byrom mellom Y-blokken og dens nærmiljø. Professor Karl
Otto Ellefsen skrev på sin blogg i fjor at ”Y-blokken skaper så ubrukelige og
kompromissfylte byrom omkring seg, … at den bør rives.” Dette er
kjensgjerninger som bevarerne i liten grad har tatt inn over seg.
Å få tilbake Arne Garborgs plass vil
være langt viktigere enn at det anlegges en park oppå betongdekket. Men hvordan
vil samspillet bli mellom plassen og en eventuell C-blokk? Og det er ikke lett
å omskape Y-blokkens konkave former til en harmonisk C-blokk. Det mest
realistiske vil være å fjerne hele Y-blokken.
Publisert i Klassekampen 4. november 2016, noe forkortet.