Monsteret blir synlig

 Er vi tjent med et regjeringskvartal som undergraver folks tillit til vårt styringssystem? De seks utredningene demonstrerer at det ønskede kontorarealet er for stort til tomta. De fleste løser problemet ved å voldsomme høyhus som vil dominere bybildet. De to forslagene med lavere bebyggelse er heller ikke akseptable. MVRDV lar de nye kontorene bli en ”ringmur” rundt Høyblokken. Skal regjeringen ha en festning midt i byen? Arkitektstudentenes sympatiske forslag halverer byggevolumet, men banaliserer høyblokken ved å la to nye skiveblokker gjenta dens form. Dessuten bygger de på Y-blokken og forsterker dens konflikt med Deichmanske.

            

I den tradisjonelle europeiske byen raget kirketårnene opp. Kirkenes dominans viste hva som var befolkningens virkelighetsforståelse. Oslos nye sentrumskjerne etter 1814 tydeliggjorde nasjonens samlende symboler. Statsoverhodet fikk tilhold på høydedraget, Universitetet og Stortinget ble godt synlig langs byens hovedgate.

            

Regjeringens plassering i bybildet var derimot et resultat av tilfeldigheter. Rikshospitalets ledige tomt var eid av staten og lå nær Stortinget. Når nesten alle departementene skal samlet på et sted blir det ekstra tydelig hvor mange byråkratene er.

For liten tomt gjør at den utøvende statsmakt blir enda synligere. Er regjeringen, og vi, tjent med en slik understreking av dens dominerende makt? Bare ved å redusere regjeringskvartalets byggeprogram kan man unngå at regjeringskvartalet blir et hatobjekt.

Trykt i Aftenposten 22. april 2014