Skal Nasjonalgalleriet fredes med sitt ”innhold”? I så fall hva vil det innebære? Erling Skaug ønsker at Nasjonalmuseets hovedverk av Edvard Munch for alltid skal vises i Munch-salen i Nasjonalgalleriets 2. etasje. Han innser at Riksantikvaren ikke kan frede en bestemt opphenging av bildene, men spør i Aftenposten 22. desember ”Kan intensjonen fredes, uten fastlåst opphenging?”
Men intensjon omkring Munch-salen var knyttet til visse fysiske realiteter. Salen oppsto ved at et gårdsrom ble bygget igjen. Dermed var rommets dimensjoner, og hvor mange malerier som kunne vises, gitt. Men er det noe som tilsier at Edvard Munch hadde takket nei til en større sal? Ville han hatt noe imot at nasjonen viktigste kunstmuseum viste flere av hans bilder? Eller at det samtidig ble muligheter til også å se et utvalg av hans arbeider på papir? Når den nye museumsbygningen på Vestbanen vil gi anledning til å presentere et mye bredere utvalg av Nasjonalmuseets rikholdige samling av Edvard Munchs arbeider, skal vi ikke da med begeistring gripe en slik mulighet?
Innlegg
