Fra Y-blokk til C-blokk?

Idet Oslo kommune gikk inn for riving av Y-blokken, kom Riksantikvaren med et forførende alternativ: Fjern fløyen mot nord og reduser Y-blokken til en C-blokk. Dermed blir det slutt på Y-blokkens problematiske forhold til Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek samtidig som dens mest vellykkede fasade, den favnende veggen mot høyblokken, bevares. Og Picasso-verket på endegavlen vil fortsatt være intakt.

Riksantikvaren skriver i sin merknad til reguleringsplanen at dette alternativet blant annet vil reetablere Arne Garborgs plass. Kanskje innser Riksantikvaren nå at Y-blokken ikke bare er et kulturminne, men også et alvorlig feilgrep? Et kulturminne som må amputeres for få et sivilisert forhold til sine omgivelser. Først da kan betongdekket over Arne Garborgs plass fjernes. Dette dekket flatet ut et viktig trekk i byens topografi og ødela opplevelsen av Hammersborg som et høydedrag.          

Dessuten fikk vi ubehagelige byrom mellom Y-blokken og dens nærmiljø. Professor Karl Otto Ellefsen skrev på sin blogg i fjor at ”Y-blokken skaper så ubrukelige og kompromissfylte byrom omkring seg, … at den bør rives.” Dette er kjensgjerninger som bevarerne i liten grad har tatt inn over seg.

Å få tilbake Arne Garborgs plass vil være langt viktigere enn at det anlegges en park oppå betongdekket. Men hvordan vil samspillet bli mellom plassen og en eventuell C-blokk? Og det er ikke lett å omskape Y-blokkens konkave former til en harmonisk C-blokk. Det mest realistiske vil være å fjerne hele Y-blokken.

Publisert i Klassekampen 4. november 2016, noe forkortet.

Y-blokken: Avrettelse er bedre enn amputasjon

Erik Fenstad Langdalens skriver i en kronikk (13.9.) om Y-blokkens fremragende urbane kvaliteter. Men han foreslår også en ny profesjon: ”Bevaringsutvikleren”, en kombinasjon av byplanlegger, antikvar og arkitekt. Forbausende nok tror Langdalen at denne personen vil la Hammersborg gjenoppstå som en høyde og fjerne betongdekket over Arne Garborgs plass. Da kan Y-blokken stå på søyler over den gjenskapte plassen som vil få samme livlighet som en gresk agora i antikken. 

Langdalen ser ikke bort fra at den nye fagpersonen også vil fjerne den ene armen til Y-blokken. Kanskje han er tvilende til torglivet under Y-blokken? Og at det er en merkverdighet å skille Y-blokken fra betongdekket den står på?  Muligens er den nye fagmannen til og med uenig med Langdalen om Y-blokkens urbane kvaliteter og at Erling Viksjøs plassrom foran biblioteket og kirken slett ikke er så velskapte? 

I så  fall bør vi gå lenger og viske i øret til bevaringsutvikleren: Om du innser at iallfall amputasjon er påkrevet, er det like greit å fjerne utveksten helt, både betongdekket og hele Y-blokken.

Publisert i Aftenposten 16. september 2016

Er amputasjon redningen for Y-blokken?

Innlegget fra Torgeir Rebollero Pedersen 12. august er historisk. For første gang skriver en forsvarer av Y-blokken at dens forhold til Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek er problematisk. Det er en annen erkjennelse enn vi fikk i Siri Hoems kronikk 5. august. Bjørn Cappelen skiller 13. august mellom vellykkede og mindre vellykkede endringer av byens topografi og medgir at Y-blokken kommer Deichman for nær.

            Det er riktig at jeg var med i Morgenbladets jury som i 2007 utpekte Høyblokken og regjeringskvartalet som et av de 12 viktigste anleggene etter 1945. Men min interesse for Erling Viksjø går lenger tilbake. I 1999 hadde jeg ansvaret for en Viksjø-utstilling i Arkitekturmuseet, og i avisdebatten som fulgte skrev jeg en kronikk i Aftenposten om Viksjø og hans byprosjekter. Der var jeg negativ til Oslo helseråds spisse hjørne mot St. Olavs plass og beklaget den skjebne som Y-blokken og lokket ga Arne Garborgs plass.

            Y-blokken demonstrer modernismens svake forståelse av den historiske byen. Høyblokken har en helt annet forankring i den urbane situasjon. Den tilpasser seg lindealléen og ligger der hovedinngangen skulle være i Henrik Bulls planlagte regjeringsanlegg. Nå gjelder det å forsvare Viksjø der han er sterkest og kjempe for å få tilbake den opprinnelige profilen til Høyblokken. Når det gjelder overgrepet Y-blokken, blir det en smakssak om man skal gå for amputasjon eller henrettelse. Sannsynligvis blir det siste det mest skånsomme.

Publisert i Aftenposten 18. august 2015

Det er forskjell på Skansen og Y-blokken

Det er stor likhet på skjebnen til Skansen og Y-blokken, hevder Siri Hoem i en kronikk 5. august. Skansen ble revet fordi den forstyrret opplevelsen av Akershus festning og nå vil man fjerne Y-blokken fordi den er uheldig i byrommet.

            Men ulikhetene er viktigere. Viksjø klinte den ene armen til Y-blokken inntil Deichman og kom med merkelige påstander om behovet for å skille biblioteket fra Trefoldighetskirken. Lars Backer trakk Skansen lengst mulig bort fra Akershus. Nærmest festningen satte han en teltkonstruksjon som siden kunne fjernes. Lars Backer bygde på et naturlig landskap. Erling Viksjø manglet tomt og støpe et betongdekke over Arne Garborgs plass og fjernet opplevelsen av et viktig trekk i byens topografi, Hammersborghøyden. I dag er landskapssituasjonen endret på en uheldig måte begge steder. På Hammersborg  var arkitekten overgriperen, på Kontraskjæret Riksantikvaren som skapte en historieforfalskning ved å la terrenget skrå opp mot festningen.

De topografiske skadene som Riksantikvaren og Viksjø påførte byen er kostbare å rette opp. Vi får nok ikke bort betongdekket over Arne Garborgs plass. Men om vi igjen får oppleve Trefoldighetskirken og biblioteket som to tydelige monumentalbygg i byen, vil mye være vunnet. Det vil også være en lettelse å slippe det ubehagelige byrommet foran Deichman med avvisende kontorfasader, et krumt hjørne og et nødvendig hull for brannstasjonen. Viksjø var en betydelig arkitekt, men Y-blokken er en uheldig løsning for byen.

Publisert i Aftenposten