Et nybygg som forsimpler byen

Entras byggeplaner ved Tullinløkka har vært en langvarig skrekkhistorie. Selskapet er blitt presset fra skanse til skanse, men også deres seneste forslag vil påføre byens kjerneområde ubotelig skade.

I 2012 ville de bygge to tårn, et på 22 og et på 24 etasjer inne i Kristian August-kvartalet. Året etter var nybygget kommet ned i 13 etasjer og raget 50 meter over bakken. «Vi mener kvartalet tåler den høyden», påsto Entras Kristin Haug Lund.


Entra skriver om sitt nye forslag at fasaden på Universitetet i Oslo-bygget er «parsellert for å gjenspeile den eksisterende gårdsstrukturen i kvartalet». Denne uklare formuleringen betyr at halve fasaden er skjøvet innover i kvartalet. De forstår ikke at hele fasaderekken langs Kristian Augusts gate må danne en jevn og mest mulig harmonisk plassvegg mot Tullinløkka. Nybygget til Det juridiske fakultet bør fremstå som én enhet og ikke prøve å maskere sin sanne størrelse.


Den foreslåtte bygningsmassen er urolig og viser liten forståelse for hvordan man bygger i et historisk bymiljø. Et juridisk fakultet bør opptre med verdighet og være kultivert overfor sine naboer. Entra opplyser at bygget er utformet i tråd med rammene som er gitt i den nylig vedtatte kommuneplanen for Oslo. Det må være derfor bebyggelsen øker fra 30 meters høyde ut mot gaten til 42 meter innover i kvartalet. Det ser ille ut. Hvis dette er en gyldig tolkning av kommuneplanen, har utbyggerne fått et redskap som vil forsimple byen. Her har de nyvalgte kommunepolitikerne en jobb å gjøre.

Publisert i Aftenposten 15. desember 2015

Ikke godt nok, Entra

Entra er blitt presset fra skanse til skanse, men fortsatt vil de ikke gi oss en bebyggelse som viser respekt for Oslos historiske kjerne. Deres første planer for Tullinkvartalet innebar to høyhus, det ene vridd i forhold til det andre. Så kom prosjektet for universitetet som var helt ufølsomt overfor omgivelsene. Nå vil de redusere høyden fra 50 til 42 meter, men har de lært?

            Entra har gjentatt flere ganger at de har en god dialog med kommunen. Det er en ”dialog” der Entra sier at de ”registerer” Plan- og bygningsetatens ønske om en makshøyde på 30 meter, en høyde som er i tråd med dagens bebyggelse. Og så kommer Entra tilbake med et justert forslag som er 12 meter høyere. 

            Da det forrige Entra-forslaget fikk hard kritikk fra mange hold uttalte universitetets ledelse at det var kritisk for UiO dersom prosjektet ble redusert. Nå er det redusert, men ikke nok. For byens befolkning er det ingen trussel om universitetet dropper prosjektet. Institusjonen har et vel så godt alternativ like ved. Dersom de utvikler kvartalet fra Fredriks gate 3 (som de eier og som blir ledig om få år) til Geografisk oppmåling (som er ledig) vil de kunne få en blanding av ærverdige eldre hus og en tilpasset moderne bebyggelse.

Publisert i Aftenposten

Universitetet trenger ikke forsimple byen

Entra vil kaste ut Tronsmo bokhandel for å bygge et jusbygg ved Tullinløkka. Prosjektet er fullstendig ufølsomt og vil ødelegge karakteren til en viktig del av Oslos historiske kjerne. Men det fins et godt tomtealternativ like ved som er langt bedre for byen – og universitetet.

Det er forståelig at jusstudiet trenger en ny bygning som ligger nær det gamle universitetsanlegget. Men det er et privilegium å få bygge i et så følsomt område. Oppgaven må løses med den nødvendige ydmykhet.

På hjemmesidene til MAD arkitekter, som har utformet forslaget, er det ikke ydmykhet man møter. På floskeltett arkitekt-engelsk forteller de at den nye bygningen skal bli «an iconic expression which takes a position in the cityscape.» Og om fasaden mot Tullinløkka:  «a unique architectural expression fitting for a building with an important role in society.» Må det midt i en husrekke i den historiske bykjernen reises en «ikonisk» bygning? «Ikon» er et mishandlet ord, ofte betyr det nå merkelig og arrogant arkitektur. Og er forslaget unikt? Det er lett å finne andre prosjekter med samme formtriks som dem MAD benytter.

Heller enn å være unik burde den nye bygningen oppført seg kultivert i forhold til sine naboer, Nasjonalgalleriet og Historisk museum. De har en arkitektonisk verdi som det nye jusbygget ikke kommer i nærheten av. Harald Hals´ velkjente forslag fra 1920-tallet om utforming av Tullinløkka er umulig å realisere i dag, men vi forstår hans ønske om en horisontal gatefasade som binder de to museene sammen og lar dem spille førstefiolin. MAD forteller at Oslos bykjerne «has programmatic requirements that lie beyond historical representation.» Og det betyr vel at kravet om nye aktiviteter er overordnet den vekt man kan tillegge de historiske verdier. Med et slikt utgangspunkt er det ikke rart det går galt.

Bygningens vertikalitet vil bli ubehagelig dominerende i forhold til Tullinløkka. Den motepregede arkitekturen og arkitektenes tåkeleggende sjargong klarer ikke å skjule det faktum at her skal et altfor stort byggevolum presses inn på en tomt som hadde fortjent noe mye bedre.

Universitetet har gitt Oslo en viktig bygningsarv. De tre bygningene ved Karl Johans gate er landets fineste og mest velproporsjonerte anlegg, Historisk museum vårt flotteste jugend-byggverk, Botanisk hage og museene på Tøyen en stor berikelse for byen og universitetsanlegget på Blindern har fine kvaliteter. Er ikke Universitetet bekymret for hva et mistilpasset jusbygg ved Tullinløkka vil bety for institusjonens renomme?

Heldigvis fins det et alternativ som vil bli en naturlig utvidelse av det opprinnelige universitetsanlegget. Den ærverdige bygningen til Norges geografiske oppmåling har stått tom i flere år. Bygningen ligger i et kvartal hvor mulighetsanalyser har vist at eldre og nye bygninger til sammen greit vil gi de 25 000 kvm som universitet trenger. Tomta eies av staten og dermed trenger ikke universitet forholde seg til en kommersiell utbygger som Entra. Og Oslo kan bli reddet fra en skandale.

Publisert i Aftenposten 29. april 2015