Oslo har ingen fontene å miste

Norges Bank vil forkludre den gaven byen fikk. De bør heller vis respekt for Bankplassen og la oss beholde den kjære fontenen.

I stillhet har Norges Bank avholdt en invitert arkitektkonkurranse og vil kjapt bygge om Bankplassen i Kvadraturen. Initiativet har gått under radaren og unnsluppet offentlig debatt. Det kalles en ”revitalisering,” men er en drastisk endring som bør forhindres.

Banken opparbeidet plassen og garasjekjelleren under da bankens nye hovedsete ble bygget ferdig i 1986. Men etter det er den vår. Allmennheten bruker den, den er vårt fellesrom. Det er en offentlig sak når en av byens dagligstuer i stillhet forsøkes endret.

I Europas gamle byer er det de intime plassene som skaper de varme følelsene. De favner og skjermer. Oslo har ikke mange slike. Kanskje bare Sehesteds plass. Pluss Bankplassen som er kranset av tre generasjoner nasjonalbanker og en langside med variert historisk bebyggelse. Plassrom forholder seg til det mangfoldige og høyverdige bygningsmiljøet på en med gjennomtenkt måte. Fontenene på midten skaper et sentrum og gjør Museet for samtidskunst til hovedpersonen. Men geometrien og detaljer stammer fra den nyeste banken. Den fyller et helt kvartal hvor eldre bygninger med kjærlig hånd er føyet sammen med den moderne praktbygningen i kobber og rødlig granitt.

Plassen og Norges Bank-bygningen er intimt knyttet sammen. Det er snakk om ett åndsverk. Et tidsdokument fra 1980-tallet som vi ikke skal tukle med. Vi har ikke noe mer helstøpt enn dette!

De vinnende landskapsarkitektene vil ha trappetrinn for å bringe publikum opp på de opphøyede grøntarealene. Kantsteinen rundt skal forenkles for å bli en bedre sittebenk. Det er smått og perspektivløst. Kantsteinens utforming er del av en sammenvevd helhet som strekker seg fra søylesnittet inne i banken, fasadeutformingen og hele husets innredning.

Bankplassen og Norges Banks hovedsete var et stort og kostbart løft. Noe av kostnadene skyldes at man tok seg råd til en kvalitet og et bearbeidelsesnivå som ingen moderne norske bygninger har verdt i nærheten av. Man kan diskutere å bruke så mye penger på en bygning som er lite tilgjengelig, men nasjonalbanker er sentrale institusjoner som alltid holder til i påkostede bygninger. Dessuten sitter vi igjen med et helhetlig og konsekvent verk som vi skal forvalt.

Det var Kjell Lund og Nils Slaatto som tegnet Norges Bank. Sammen med Sverre Fehn var de etterkrigstiden dominerende arkitekter. De tegnet Ålhytta, kulturhuset i Stavanger, St. Hallvard kirke på Enerhaugen og mye mer. Blant annet parkanlegget fra Stortinget til T-banenedgangene ved Nationaltheatret. Der skapte de to vakre fontener: Påfuglfontenen og den sentrale fontenen. Deres tredje, den på Bankplassen, foreslås nå erstattet av en vannrenne langs husrekken med Engebret cafe. Det er en dårlig idé.  

Det Bankplassen trenger, er vedlikehold. Og nye benker i stedet for den nødløsningen vi har hatt lenge. Og Riksantikvaren bør frede plassen, ellers tar Norges Bank og ”revitaliserer” den.

Publisert i Dagbladet