tirsdag 15. desember 2015

Et nybygg som forsimpler byen

Entras byggeplaner ved Tullinløkka har vært en langvarig skrekkhistorie. Selskapet er blitt presset fra skanse til skanse, men også deres seneste forslag vil påføre byens kjerneområde ubotelig skade.
I 2012 ville de bygge to tårn, et på 22 og et på 24 etasjer inne i Kristian August-kvartalet. Året etter var nybygget kommet ned i 13 etasjer og raget 50 meter over bakken. «Vi mener kvartalet tåler den høyden», påsto Entras Kristin Haug Lund.


Entra skriver om sitt nye forslag at fasaden på Universitetet i Oslo-bygget er «parsellert for å gjenspeile den eksisterende gårdsstrukturen i kvartalet». Denne uklare formuleringen betyr at halve fasaden er skjøvet innover i kvartalet. De forstår ikke at hele fasaderekken langs Kristian Augusts gate må danne en jevn og mest mulig harmonisk plassvegg mot Tullinløkka. Nybygget til Det juridiske fakultet bør fremstå som én enhet og ikke prøve å maskere sin sanne størrelse.


Den foreslåtte bygningsmassen er urolig og viser liten forståelse for hvordan man bygger i et historisk bymiljø. Et juridisk fakultet bør opptre med verdighet og være kultivert overfor sine naboer. Entra opplyser at bygget er utformet i tråd med rammene som er gitt i den nylig vedtatte kommuneplanen for Oslo. Det må være derfor bebyggelsen øker fra 30 meters høyde ut mot gaten til 42 meter innover i kvartalet. Det ser ille ut. Hvis dette er en gyldig tolkning av kommuneplanen, har utbyggerne fått et redskap som vil forsimple byen. Her har de nyvalgte kommunepolitikerne en jobb å gjøre.
Publisert i Aftenposten 15. desember 2015


torsdag 3. desember 2015

Presisjon



Det fins reklamesnutter som fester seg i hukommelsen. Her er en som jeg ikke er blitt kvitt: Den unge mannen står på en gardintrapp i leiligheten sin og maler gangen hvit mens den unge hustruen er på vei ut og skal handle. Han sier til henne: Husk å kjøpe Jarlsberg. Når hun kommer tilbake spør han henne: Kjøpte du Jarlsberg? Men hun har kjøpt en annen ost, blir litt irritert og svarer: Gulost er gulost. Med andre ord: Er det så nøye da?

Neste scenebilde. Han maler gangen og hun kommer tilbake fra en ny handletur. Han er i ferd med å male gangen svart. Hun blir ganske forferdet, men han beroliger henne: Farge er farge.

Svenskene sier ”Just presist” og mener at akkurat slik er det. Det dreier seg altså om ordet presisjon. Jeg synes det er et vakkert ord, et krevende ord. Det gjelder å være tydelig og nøyaktig. Ballettdanseren øver hver dag på de samme bevegelsene. De må sitte, være helt riktige. Presisjon forteller om en anstrengelse.  At man har nådd frem til et ferdighetsnivå eller en erkjennelse. At nå vet man hvordan tingene henger sammen eller hva som skal til for å gjøre det rette.

Skjønnhet og eleganse hører sammen med presesjon. Man behersker virkemidlene. Har kontroll. Man har en yrkesstolthet og respekterer dem man møter. Man lar det ikke skure. Ting gjøres ordentlig.

Jeg har merket meg fortauene i Paris. De som er belagt med asfalt må av og til repareres. Da skjæres det ut en tydelig firkant erstattes med ny asfalt. Datoen for reparasjonen stemples inn. Også dette er en jobb som tas på alvor. Jeg har merket meg fortauene i Oslo. Vi må ha Europas styggeste gater og fortau. Hull på hull, asfalt som flyter ut over brosteinene. Er dette det beste vi kan få til? Er presisjon et unorsk ord?


Presisjon betyr på latin kort, knapp, avhugget. Det som er igjen når man har fjernet det unødvendige. Avklaret med andre ord. Og da vet man at det er forskjell på gulost og gulost.

Publisert i Kunst pluss 3-2015