onsdag 26. mars 2014

Hjørnevinduet


 
Et hjørne er viktig. Det rammer inn, det begrenser og gir ryggdekning. Den som sitter i hjørnet av stua er i utkanten av rommet og kan observere det som skjer fra et trygt sted. Slik er hjørnets funksjon inne i huset. Ser man eldre hus utenfra, oppdager man at vinduer alltid har blitt plassert i en rolig og regelmessig rytme på huset fasade. Hjørnene er blitt unngått. Veggflaten har hatt en klar avgrensning og den har ikke blitt forkludret. Og den som sitter inne i stua kan oftest ikke se ut.

Det er annerledes med de vanlige ”folke-funkis husene” som det ble bygd mange av på 1930-tallet. De er lave, har ganske flatt pyramidetak og liggende panel. Ofte er det ytterste vinduet plassert helt i hjørnet. Når det gjøres på begge veggene som støter sammen i hjørnet, blir det trygge hjørnet også et utkikkssted, et sted hvor man får en panoramautsikt mot verden utenfor. Ute og inne knyttes sammen. Husets faste form er i ferd med å løses opp. Dette er et mellomstadium på vei mot den modernistiske glassboksen der rommet mister sine grenser.  
Til et intervju i Aftenposten

2 kommentarer:

  1. Hei, jeg er en arkitektstuderende i københavn, og kom akkurat over lboggen din. Jeg synes du skriver noen interessante tekster, spesielt denne - den er nærmest abstrakt i noe av språket, noe det språket jeg skal bruke i studiene er. Lurer på om du kan ta litt tid til å svare meg; jeg er veldig interessert til å være å skrive/snakke mer om arkitektur på denne måten, men finner det veldig vanskelig å både finne og bruke begreper - har du noen gode tips til feks lesestoff e.l. du vil dele med meg? Sette virkelig pris på svar!

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig kommentar. Språket opptar meg sterkt. Jeg prøvde å si noe om det i en tale jeg holdt for noen år siden:
    http://omarkitektur.blogspot.no/search/label/tale
    Hvis du ikke har lest det allerede, kan kanskje dette innlegget ha interesse:
    http://omarkitektur.blogspot.no/2013/04/en-arkitekturbloggers-bekjennelse.html

    SvarSlett