Høyblokken: Regnmesternes bomskudd

Konseptvalgutredningen for fremtidig regjeringskvartal er regnemesternes begrunnelse for de holdningene som statsråd Aasrud flagget bare få måneder etter Breiviks udåd. Ta for eksempel hvordan utrederne vurderer den eldste delen av regjeringskvartalet og Høyblokka.   

Riksantikvaren har satt begge i verneklasse 1. Utrederne setter verneverdien av Høyblokka lavere fordi den «fremstår som sterkt skadet». Men et annet sted i rapporten medgir de at de konstruktive delene og utsmykningene ikke har fått alvorlige skader. Og selvsagt kan de lette fasadeelementene erstattes. Likevel er utredernes slumsete formulering med på besegle Høyblokkas skjebne.

Utrederne er derimot villig til å sluke kameler for å redde regjeringskvartalets eldste del. De skriver: «G-blokka har derimot stor verneverdi, og verneverdien er trolig (!!) høyere enn de totale negative effektene på andre områder». Det de mener er at den ikke oppfyller kravet om 20 m avstand til bilene i Akersgata, at den har vansker med å oppfylle kravet om universell utforming og slett ikke har effektive og fleksible kontorarealer. Men man trenger bare kulturell innsikt for å skjønne at den må bevares. Likevel regner utrederne i vei, og kommer til at det er billigere å gjenbruke den enn å bygge nytt. Men river man den den gamle steinbygningen må utnyttelsen kunne økes og bebyggelsesmønstret endres.

Lønner det seg å rive Høyblokka? Utrederne skriver: «Inkluderer man usikkerhet i kostnadene kan det heller ikke her med sikkerhet konkluderes med at det lønner seg å erstatte Høyblokka og Y-blokka med nybygg.» Og da blir det igjen et spørsmål om å se bygningers kulturelle og historiske verdi.

Også kunsten prissettes. Utrederne sier det koster 2–5 mill. kroner å skjære ut kunsten i Høyblokka, pluss 2–4 mill. i Y-blokka, og deretter gjenbruke den i et nybygg. Men verkene er av 50-tallets ledende norske kunstnere og Picasso og gravert inn i Høyblokkas hud. Skjærer man ut kunsten blir den hjemløs. Å la disse verkene prege et nytt regjeringskvartal 70 år etter at de ble skapt, er meningsløst.

Trolig er Henrik Bulls steinfasader mer populære enn Erling Viksjøs naturbetong. Men begge bygningene er overdådig utsmykket og det ypperste innen hver sin periode. Henrik Bulls bygning får et forsterket meningsinnhold om vi også tar vare på neste utviklingstrinn: Høyblokka. Det kan bli en skjebnens ironi om en borgelig regjering etter valget redder et hovedverk fra sosialdemokratiets gylne periode mens dagens rød-grønne regjering nå har fremskaffet begrunnelsen for å skrote det. 

 

Publisert i Dagbladet 10. juli 2013