Har Tønsberg råd til å miste Elevhjemmet?

 

Hører Søsterhjemmet i Tønsberg til de viktigste arkitekturverkene i Norge fra det 20. århundre? Selvsagt ikke. Men våre bymiljøer ville bli svært utvannede om vi bare lot toppverkene overleve. Og Søsterhjemmet er en vakker bygning med interessante historiske og kulturelle røtter som må tillegges stor vekt. Tønsberg må ha et stort overskudd av kulturminner om man vurderer å rive dette byggverket.

Ved siden av språket er det våre fysiske omgivelser som tydeligst gir oss identitet. Bygningene er ikke bare rammene om våre liv, de gir også stabilitet. Bygningene kalles den tredje huden. Innerst er kroppen, så klærne og til sist husene. Husene er ikke bare praktiske innretninger, de er en del av oss, de er med på å definere oss. Man kan også si av husene er den store historieboka, og vi befinner oss midt i den. Bygningene gir direkte kontakt med tidligere generasjoners livsform og levemåte. Selvsagt skal man føye til nye ark i historieboka, men man skal tenke seg godt om før man river ark ut av boka. Stedet blir kulturelt fattigere når dets historiske sjikt tynnes ut.

Elevhjemmet i Tønsberg handler om mennesker og byggverk. Navnene til to person finner vi over hovedinngangen, ”Halfdan og Ragnhild Wilhelmsens elevhjem” står det skrevet med gullskrift. Donatoren var altså en av distriktets sentrale næringslivsmenn, og byens myndigheter kalte i takknemlighet gaten der huset ligger opp etter ham: Halfdan Wilhelmsens allé. – Kan man kutte et slikt historisk bånd? Den forgylte dedikasjon gjør Søsterhjemmet til et minnemonument, hvem fjerner et minnemonument? Dessuten handler det om en yrkesgruppe og om kvinnehistorie. Sykepleierne som hadde vist Wilhelmsens slik omsorg og som han ville takke. Kan man rive huset og fjerne takken?

Og til sist er det arkitekten og arkitekturen. Wilhelmsen engasjerte en av tidens beste norske fagmenn: Otto Leegaard Scheen. Sammen med sin kollega Otto V. Juell tegnet han blant annet Vinmonopolets fabrikkbygning på Hasle i Oslo, uten tvil norsk funksjonalismes fremste industribygning. I deres omfattende produksjon er det også verd å peke på at de tegnet Industrigata 40 i Oslo, en av mellomkrigstidens fineste forretningsgårder.

I en artikkel i Norsk Arkitekturmuseums årbok for 1997 skriver kunsthistorikeren Thurid Vold: ”Elevhjemmet ved Fylkessykehuset i Tønsberg fra 1927 er i en enkel og nøktern nyklassisisme med assosiasjoner til engelske villaer i Georgian Style.” For egen del vil jeg føye til at det er velproporsjonert og har en imponerende verdighet. Det er opplagt et vernevernig hus. Og det kan ikke være vanskelig å finne en bruk som vil passe huset og derved sørge for at det fortsatt vil være en del av Tønsbergs bygningsarv. Å rive det er meningsløst og kortsiktig.

Publisert i Tønsberg Blad 20. februar 2013